Ut av cellene

Opp av Norges største byggeplass vokser Telenors nye hovedkvarter. Organiseringen av arbeidsplassene har bestemt utformingen av kjempebygget og den teknologiske infrastrukturen.

Med bærbar PC i ryggsekken, mobiltelefon og 40 centimeter privat hylleplass hver skal 1500 av de ansatte vandre ut i åpne kontorlandskap i november. Etter hvert skal 7200 medarbeidere være på plass.

Ingen faste kontor
Men de får bare 6000 arbeidsplasser til sammen. Medarbeidere skal ambulere i soner delt etter forretningsområde. Her skal ingen få gjemme seg blant støvete dokumentstabler, familiebilder eller tomme pizzaesker bak en lukket dør. Ingen får sitt eget, faste kontor.

Telenormedarbeiderne skal rystes ut av tradisjonelle forestillinger om hva de gjør når de er på jobben, og hvor de gjør det. – Folk skal bli mer bevisst på hva de bruker tiden sin til, og hvordan de kan forbedre måten de jobber på, forteller Ann Kristin Hjortbakk. Hun leder PUB – Prosjekt Utvikling og Brukermedvirkning ved utforming av arbeidsplasser på Fornebu.

Møteplasser
Kunnskapsbedriften Telenors ambisiøse visjon er å skape Nordens fremste arbeidsplass for nyskapende virksomhet. – Ved å fjerne de tradisjonelle kontorcellene ønsker vi å fremme kommunikasjon og kunnskapsdeling mellom medarbeiderne – på tvers av fagbakgrunner og forretningsområder, sier Hjortbakk.
Komplekset får møteplasser der folk kan skape og utveksle ideer. – Poenget er ikke å være uten fast arbeidsplass, men å bli kjent med flere kolleger. Kunnskap utvikles i interaksjon mellom mennesker med ulik kunnskap – ikke i ensomhet inne på kontoret, bedyrer Hjortbakk.

Rom i rommet
– En feil med mange åpne kontorløsninger hittil, er at de ikke har hatt tilstrekkelig med rom der folk kan trekke seg tilbake ved behov. Landskapet må ha en fornuftig balanse mellom åpenhet og steder der du kan ha fortrolige samtaler eller finne ro og konsentrasjon, mener Hjortbakk.

Hver sone har spesialrom med fire vegger: Prosjektrom, møterom, samtalerom eller stille rom. I tillegg skal kjempekomplekset romme kaffebarer, spisesteder, konsernbibliotek og torg, ved siden av praktiske fasiliteter som bank, legesenter, renseri og treningssenter.

Ledere på banen
Det åpne landskapet fremmer nettverk fremfor hierarki. Også lederne skal ut av cella, og vil bli mer synlige, nakne og åpne. De må lede i kraft av at de er ledere, og ikke med symbolene fra et stort kontor med fine møbler i ryggen.
Seksjonsleder John Sørensen i Telenor Mobil var skeptisk da han sist høst forlot kontoret og flyttet inn i testpiloten der 200 medarbeidere fortsatt tester de nye arbeidsplassene: – Som leder var jeg avhengig av å kunne føre fortrolige samtaler. Jeg var vant til å gjøre det på kontoret. Nå måtte jeg lete etter et sted å være, forteller Sørensen.

I dag kan han ikke tenke seg å gå tilbake til cellekontoret: – Jeg har blitt mer aktiv og deltagende, og jeg tar lettere pulsen på avdelingen. Når noen banner fordi serveren er nede, står jeg midt oppi det og må ta tak i ting med en gang, forteller Sørensen.

Grønne skiller
Testlandskapene har gitt verdifull erfaring. Støy, konsentrasjonsproblemer og kronglete påkoblingspunkter er blant utfordringene som har vært tatt opp i tre ulike pilotprosjekt. Underveis har noen av arbeidsplassene blitt skjermet bak tekstiler eller grønne planter. En viss intimitet trengs. Antallet medarbeidere i én landskapssone er blitt begrenset til 30-40.
– Vi legger vekt på brukermedvirkning. Går vi for raskt til verks, vil trolig skilleveggene komme opp, sier Hjortbakk.

Myk landing
Systemutviklerne Jon Tveter (32) Monica Hansen (26) i Telenor Mobil er blant testpilotene som skal gjøre landingen på Fornebu lettere for de i alt 6000 som flyttes dit. Det siste året har de prøvd landskapsløsninger og rapportert sine erfaringer til telenorledelsen.

Støy var et problem i begynnelsen, samstemmer de to dataingeniørene. – Etter hvert lærer du å oppføre deg, og går ned i stemmenivå. Vi har innarbeidet uskrevne regler mot støy. Du roper ikke gjennom lokalet, og stikker unna hvis du må ta lengre telefonsamtaler, sier Tveter.
Begge syns åpenheten er positiv. De utveksler mer informasjon på tvers av gruppa nå enn da de jobbet bak høye skillevegger.

Noen skeptikere
Ikke alle gleder seg til å flytte inn i kontorlandskapet på Fornebu. – Skeptikerne frykter at det skal blir vanskelig å finne ro til konsentrasjon og fordypning i arbeidet, sier Jan Eriksen i Telenor Forskning og Utvikling på Kjeller. Forskeren er tillitsvalgt Telenors Sivilingeniørforening.

Enkelte nekter å gi opp håpet om en fast kontorplass i nybygget. En annen innvending fra FoUs side går på avdelingens integritet. Samlokaliseringen skal sørge for tettere kontakt mellom FoU og forretningsområdene, men samtidig må ikke produktutviklingen i forretningsområdene påvirke den langsiktige FoU-virksomheten for sterkt.

Årlig har Telenor brukt flere titalls millioner kroner på å bygge om kontorlokaler for nye prosjekter og omorganiseringer. På Fornebu får selskapet en innebygd fleksibilitet som skal redusere denne kostnaden. Her blir det færre permanente vegger. Systemskillevegger med kort montasjetid skal raskt og rimelig kunne endre sonene i landskapet. Strøm, tele- og it-kabling, som legges til gulvene, får lett tilgjengelige koblingspunkter. Stålamper er valgt for å kunne flyttes lett. Stoler og pulter blir regulbare for å raskt kunne tilpasses ulike mennesker.

Europas største IP-sone
Telenors mellom 35 og 40 kontoradresser i Oslo-området skal i løpet av halvannet år bli det én: Fornebu. Med 7200 telenormedarbeidere som skal dele på 6000 arbeidsplasser, står mobilitet sentralt. Moderne IKT-løsninger (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) skal sørge for mobiliteten. Blant annet blir radionettverket Europas største, sammenhengende trådløse IP-sone,
Geir Olav Nistad, prosjektdirektør for eReady Arena Fornebu, har ansvaret for valg av løsninger og at nettet fungerer. Mobilitet forbindes gjerne med radiokommunikasjon og mobiltelefoner. Nistad presiserer imidlertid at hovedmobiliteten kommer via pluggbare forbindelser overalt i bygget. Man skal kunne plugge seg ut, ta med seg sin bærbare PC til et annet kontor eller til et møterom, plugge seg inn igjen og fortsette der man slapp.

Nettsentrisk
– Vi utnytter vår egen medisin. Telenor Login, hvor kontoret leveres som en plugg i veggen. Dette er et nettsentrisk system hvor funksjonalitet og kompleksitet er flyttet over i nettet. Tilkoblingen skal i størst mulig grad kunne foregå uavhengig av type terminal og nettleser, sier Nistad.

Bygget får 255 møterom, hvorav 50 utstyrt med videokonferanseutstyr. Rommene har ellers fastmontert videokanon, konferansetelefon, lydanlegg, trådløst datanettverk og plugger for stasjonære og bærbare PC-er. Når møterom reserveres, kan man samtidig sørge for parkering til eksterne deltagere, navneskilt som ligger klare i resepsjonen og, ikke minst, bestilling av servering.

Radioaksess
Radiobaserte løsninger hører med i nybygget. Mobiltelefoni er en del av del av dette komplekset. Medarbeidere som ikke er pålogget nettet via en eller annen PC eller bærbar enhet, vil alltid bli forsøkt kontaktet via mobilen som siste utvei.
Det trådløse datanettverket har solide, vel utprøvde og standardiserte løsninger basert på 802.11 b standarden. Samtidig er det tatt høyde for senere utvidelser både med hensyn til funksjonalitet og kapasitet.

Tore Kr. Rasmussen, som er prosjektleder for nettverksløsninger, forteller at den store IP-sonen vil være en åpen for besøkende. – Vi har også utført en meget omfattende radioplanlegging for å sikre at det er dekning overalt, etter hvert også uteområdet mellom de to hovedbygningene. Dette er radioplanlegging nesten på GSM- og UMTS-nivå, sier Rasmussen.
Effekten er imidlertid langt mindre enn i mobilnett. Hver basestasjon i Telenors bygg på Fornebu skal dekke 30 arbeidsplasser for å sikre hver tilknytning en viss minimum overføringskapasitet. Den vil likevel alltid være mindre enn når man er koblet til datanettet via pluggen i veggen.

Sømløst
Derfor er det viktig å kunne fortsette en oppgave direkte uten avbrudd via pluggen i veggen når en oppgave krever mer kapasitet. Slik sømløs overgang mellom de ulike nettene vil også gjelde mobilkommunikasjon, og eventuelt også Bluetooth-kommunikasjon når dette måtte bli aktuelt.
– Slik mobilitet på tvers av ulike kommunikasjonsplattformer, en påloggingstid på mindre enn 30 sekunder, PC-er som oppdateres og driftes fra ett sentralt sted, integrasjon mellom mobiltelefon og fastnett med felles sentralbordløsning, alt dette skal bidra til å gi oss et unikt system for kommunikasjon mellom mennesker, sier Nistad.

Han er ikke bekymret for sikkerheten i systemet. – Hele nettet er kryptert, og det trådløse nettverket vil ikke eksponere oss i større grad enn ved dagens bruk av internett.