SAMSTEMT: Noe må gjøres for å forhindre at så mange studenter stryker på matematikkeksamen, mener matteprofessor Lisa Lorentzen og kjemiprofessor Martin Ystenes ved NTNU.
- Matte-firer er egentlig toer
Elever i videregående som får karakteren fire i matematikk er like faglig svake som dem som fikk to eller tre for 15 år siden, mener rektor Torbjørn Digernes ved NTNU. Han gir Reform 94 skylden.
Av Espen Leirset Publisert: 23.12.2005 kl. 08:00
– Nivået i videregående skole har falt en til to karakterer de siste 10-15 årene. En firer i matematikk fra videregående i dag er dårligere enn karakteren tre for 15 år siden, sier NTNU-rektor Torbjørn Digernes til Teknisk Ukeblad. Han mener en firer i dag tilsvarer en svak treer eller en toer for 15 år siden.
Han forteller at han har fått opplysningen om det fallende nivået fra matematikklærere i den videregående skolen. I tillegg er det utført undersøkelser som viser dramatisk sammenfall mellom karakteren i 3MX og strykprosent ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet).
– Det er heller ikke like sterke femmere i dag som før, sier Digernes.
Vil beholde nivået
– Dette skaper problemer for oss ved NTNU. Vi er nødt til å opprettholde nivået på våre kandidater, fortsetter han.
Derfor har Digernes søkt Undervisnings- og forskningsdepartementet (UFD) om å slippe å ta opp studenter med dårligere karakter enn fire i faget 3MX. Han understreker at dette ikke gjøres for å stenge noen ute fra sivilingeniørutdanningen.
– Men vi vil gi et signal om hva som kreves. De svake trekker ned tempoet på undervisningen, slik at det får effekt for hele klassen, påpeker Digernes.
Skylder på Reform 94
– Hva er årsaken til denne utviklingen?
– Det synes å være innføringen av Reform 94. Da skjedde det en markant endring ved at undervisningen ble mindre intensiv, mener Digernes. Han får støtte fra matematikk-professor Lisa Lorentzen ved samme universitet. Hun er helt enig i at det skjedde en endring til det verre da Gudmund Hernes’ reform-elever trampet inn i universitetskorridorene fra 1997.
– De svake elevene tror de klarer dette studiet, men det fører til at vi skaper tapere. Det er vi som lærere som står med ulykkelige sjeler, utdyper Lorentzen.
– Å ta opp studenter som ikke klarer nivået er noe alle taper på – både studenter, universitetet og samfunnet ellers, sier Digernes.
Kunnskapsminister Øystein Djupedal har tidligere signalisert at han ikke ønsker den type opptakskrav NTNU ønsker seg, men noen endelig avgjørelse i saken er ikke tatt.
8 av 10 stryker
Blant elevene som fikk karakteren to i 3MX da de gikk på videregående, stryker hele åtti prosent på det første mattekurset ved NTNU (Matematikk 1). Blant de resterende 20 prosentene får flesteparten dårligste ståkarakter (E), mens noen få havner på D. Blant studentene med karakteren tre i 3MX er det fortsatt over 50 prosent som stryker. Nesten alle som står i faget får E eller D, heter det i brevet til UFD.
Samtidig ønsker NTNU å tilby elever med gode karakterer i den noe lettere matematikk-fordypningen 3MZ plass på sivilingeniørstudiet. Disse elevene vil bli tilbudt forkurs for å lære det de har gått glipp av i forhold til 3MX-elevene.
NTNU har for øvrig innført en rekke tiltak for å bøte på de høye stryktallene ved enkelte fag. «Lørdagsmatte» og ekstra matematikkundervisning på kveldstid for alle som ønsker har vært populært blant studentene, får Teknisk Ukeblad opplyst fra kilder ved NTNU.
Del på Facebook:
Støtte fra professorer
Tre professorer i realfag støtter NTNU-rektor Torbjørn Digernes i å innføre strengere opptakskrav eller opptaksprøver for å begynne på sivilingeniørstudiet.
Faglig leder Ingvill Stedøy ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen tar til orde for å innføre opptakskrav hvis studentene ikke har karakteren fire i 3MX.
– Det trenger jo ikke å være mangelfulle evner som gjør at man ikke har en firer fra videregående. Det handler mye om motivasjon. Jeg tror en kombinasjon av opptakskrav og opptaksprøve er det beste, påpeker hun og høster støtte fra sine kolleger.
– Det er stor forskjell på linjer hvor det er vanskelig å komme inn. Studenter på linjer med høye karakterkrav gjør det helt klart bedre enn de som ikke har det, sier kjemiprofessor Martin Ystenes.
I dag er det tilgangen på studenter som bestemmer karaktergrensa for å komme inn på sivilingeniørstudiet. Populære studier får høye grenser og vice versa.
Matematikkprofessor Lisa Lorentzen synes det er trist at fraværet av karaktergrense i matematikk skaper mye menneskelig lidelse blant de som ikke lykkes.
– Derfor har vi tatt til orde for opptakskrav, sier professoren fra matematisk institutt.
Gjør grep i læreplan
Matematikk er blitt et mindre rendyrket fag enn det var for 20 år siden. Det undervises i flere temaer enn tidligere.
– Det fører til at læreren må fare over deler av pensumet med harelabb. Det blir et stort tidspress for å rekke gjennom alt, sier faglig leder Ingvill Stedøy ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen.
Fra neste skoleår vil læreplanen igjen inneholde færre temaer, opplyser Stedøy.
Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr!
