FØRST OG STØRST: Beluga er det første skipet bortsett fra testfartøyer som tar kiten i bruk. Beluga ble døpt i Hambrug 15.desember. Skipet er på drøyt 6000 bruttotonn. Illustrasjonen er en dataanimasjon. Foto: Skysails

Full fart med dragens pust

Tyske SkySails GmbH tilbyr drager med trekkraft på åtte tonn. Det skal spare opp til 60 prosent av oljeforbruket på et moderne lasteskip.

I enden av tauet som holder dragen, fra 100 til 300 meter fra skipet, går det ut flere liner til hver side av dragen.

Disse linene strammes og slakkes av elektrisk drevne små vinsjer. Vinsjene er plassert i et skall av karbonfiber, sammen med en liten datastyring.

Dermed kan dragen styres – den henger ikke «død» i luften foran skipet, men ledes rundt og rundt i en åttetallsform. Denne dynamiske bruken øker trekkraften med en faktor på 2,68, ifølge SkySails.

Forsterkning

Systemet fører til at en vindstyrke på 11.5 m/s gir en trekkraft som tilsvarer en vindstyrke på 20 m/s.

Dataenheten får informasjon fra sensorer som måler skipets fart, kurs og rorets stilling. I tillegg måles vindhastigheten og vindretningen.

Nødvendige kabler er lagt i kjernen av tauet som holder dragen.

Dragen er laget av to lag duk og formet slik at luften føres over som på en flyvinge. Duken er vevd sammen av forskjellige tekstiler og utviklet i samarbeid med leverandøren.

– Det er omtrent som en fagverkskonstruksjon, mer vil ikke adm. direktør Stephan Wrage hos SkySails si om duken.

Fordobler trekkraften

I 2007 sa Wrage til Teknisk Ukeblad at målet var å nå seil med en trekkraft på 250 tonn.

– Det er fullt mulig, men vi er ikke like sikre på om det blir optimalt og om kundene vil ha det. I løpet av året presenterer vi en større drage med trekkraft på 16 tonn, deretter vil vi lage en som klarer 32 tonn.

Dagens drage med åtte tonns trekkraft er 160 m2 stor.

God effekt

Effekten av dragen har vist seg større enn selv optimistene håpet på. I en brosjyre fra i fjor hevder selskapet at dragen vil gi et redusert oljeforbruk på mellom ti og 35 prosent, og opp mot 50 prosent under optimale forhold.

– Det mest gledelige som skjedde i fjor var at trekkraften vi forespeilet kunden er betydelig overskredet. Vi har oppnådd en fart på mellom syv og åtte knop med hovedmaskinen gående på tomgang på et skip på 3500 bruttotonn. Nå har det vist seg at under optimale forhold blir innsparingen 60 prosent av oljeforbruket for et slikt skip, sier Wrage.

Avhengig av skipets egenskaper, som virkningsgraden til propellen og motstand, tilsvarer en drage med åtte tonn trekkraft installert maskinkraft på et sted mellom 600 og 1000 kW, ifølge SkySails.

Norsk interesse

To norske rederier vurderer nå om de skal ta den tyske dragen i bruk. Fiskeridelen av Liegruppen tegner sannsynligvis kontrakt i mai om å utstyre ringnottråleren Libas med drage.

Libas er på 4400 bruttotonn og er 94 meter lang. Rederiet hevder den er Norges største fiskefartøy.

Rederiet Wilson har allerede skrevet kontrakt om å installere systemet på et av sine skip, men den kan bli kansellert.

– Ja, det stemmer, bekrefter teknisk sjef Jon Are Gummedal. – Men det blir sannsynligvis utsatt minst ett år, kanskje også kansellert. Det har vist seg nødvendig å gjøre store modifikasjoner på systemet og det er for dyrt i dag.

Av de to har Liegruppen fått tilsagn om støtte fra NOX-fondet, mens Wilson ikke får slik støtte.

SkySails hevder å være i samtaler med ytterligere noen norske rederier, men dette er helt i startfasen og Stephan Wrage vil ikke være mer konkret eller gi ut navn.

Sjøgang

Han er kjent med at Wilson vurderer å utsette eller kansellere.

– Ja, vi har sett et par ting, sier Wrage, som hadde den opprinnelige ideen til dragen og stiftet selskapet SkySails.

– Det har vist seg at ved tung sjøgang er det vanskelig å få dragen opp og ned. Det kan skade seilet. Når dragen først er oppe, betyr ikke sjøgangen noe. Det problemet har vi nå løst, vi har utviklet et system som kompenserer for sjøgang når dragen skal opp og ned. Systemet er ferdig og det fungerer.

Mangler dokumentasjon

Dragen ble først montert på to skip i 2007 for fullskala uttesting. Nå er ytterligere tre under montering på nye skip, de vil være klare i løpet av året.

– Før vi går ut til kundene med dette som et industrielt produkt, vil vi ha skikkelig dokumentasjon. Kundene er opptatt av god driftssikkerhet. Vi mener vi kan levere det, men mangler foreløpig tilstrekkelig dokumentasjon. Vi er helt åpne overfor kundene om at vi trenger en praksisfase med noen skip før vi har all dokumentasjon på plass.

Men Wrage stoler på systemet sitt.

– De kundene vi har nå har full rett til å trekke seg fra kontrakten, og de får også tilgang til alle oppgraderinger som kommer.

Den største slitasjefaktoren er UV-strålingen mot duken i dragen. En spinnaker på en vanlig seilbåt tåler 800 timer. SkySails har i samarbeid med underleverandører utviklet en spesial duk som skal tåle det dobbelte, 1600 timer sollys.

Forbedret system

Siden Teknisk Ukeblad skrev om SkySails for nesten to og et halvt år siden, da det første skipet ble utstyrt med drage, har det skjedd mye.

– Den gang var det satt sammen av enkeltkomponenter som til dels var plassert forskjellige steder på skipet. Nå er alt laget som en enhet. Det gir enklere installasjon, bruk og ikke minst service. Dessuten er programvaren som styrer dragens bevegelser ny.

Verdensomspennende service

Wrage forteller at selskapet Zeppelin investerte til millioner euro i SkySails i fjor.

– Det betyr at vi nå står godt rustet til tross for finanskrisen. I tillegg betyr det at vi gjennom Zeppelin kan tilby våre kunder et verdensomspennende servicenett, noe som er meget viktig for skipsfarten.


Del på Facebook:

Flere bilder:

Klikk på bildene for større versjon
 

 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Slik overvåkes vi

Den mest avanserte programvaren kan varsle når akkurat du dukker opp på et bestemt sted. Les mer

Mot nytt rekordår for varmepumper

Foto: Leif Haaland Luft-til-luft-pumper er aller hottest. Les mer

TEST: Objektiv til iPhone 4 og 4S

Foto: Håkon Jacobsen Denne lille dingsen gjør din iPhone til et mye bedre kamera. Les mer


Forlenger levetiden på undervannsbrønner

Foto: Marit Hommedal Statoil har byttet ut kontrollsystemene på undervannsbrønnene i feltene Vigdis og Tordis. Det sikrer drift fram til 2030. Les mer

Tredoblet effekt og lavere forbruk

Foto: Ford Jo da, énlitersmotorene fra Ford har gjort framskritt på 35 år. Les mer

Superjumbo skal undersøkes for sprekker

Foto: Qantas Alle A380-fly skal sjekkes etter vingesprekk hos Qantas. Les mer

Ny passiv osloskole

Foto: Veidekke Entreprenør Bjørnsletta skole skal bygges etter passivhusstandard. Les mer




Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Denne norske dingsen får Airbus til å sikle

Foto: Dolphitech Norskutviklet ultralydkamera kan bli standardutstyr om bord på fly og på flyplasser rundt om i verden.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.