Vil spore pasienter med ultralydsender

– Det vanlige er at du som pasient, ankommer sykehuset, legges på en avdeling, klargjøres for operasjon, transporteres til operasjonssalen og opereres. Deretter flyttes du til overvåking og så tilbake til avdelingen, sier professor Pieter Jelle Toussaint ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU.

Det kan imidlertid oppstå forsinkelser underveis både før og under operasjonen, men det er vanskelig for de ansatte å få informasjon om hva som skjer.

– I dag skjer varsel om forsinkelser ansikt til ansikt eller via telefon, personsøker eller høyttaleranlegg. Sykehusene har ikke systemer som varsler via mobiltelefonen til de som er på farta, eller som viser hvilken betydning en forsinkelse får for tidsplanen resten av dagen, sier Toussaint.

Ifølge Toussaint har de ansatte ulike strategier for å takle de mange avvikene fra oppsatt tidsplan. Det kan føre til at sykehusene ikke utnytter ressursene godt nok.

– Noen planlegger slik at de har litt tid mellom hver operasjon i tilfelle det blir forsinkelser. Andre går ikke til operasjonssalen før de blir kalt opp når alt er klart, fordi de ikke stoler på at operasjonen starter etter planen, forteller han.

Foto: NTNU

Vil spore personer og utstyr

Toussaint leder forskningsprosjektet «COSTT – CoOperation Support Through Transparency» som har støtte fra VERDIKT.

For å forstå hva som er problemene og behovene i helsevesenet, har forskerne observert rundt 20 ansatte ved St. Olavs Hospital under operasjoner. De har også fulgt noen ansatte og pasienter rundt i sykehuset. I tillegg har de intervjuet representanter for ulike grupper helsepersonell.

Forskerne har tro på at et datasystem som får data fra et innendørs posisjoneringssystem (IPS) og som viser hvor pasienter, ansatte og utstyr befinner seg til enhver tid, vil være nyttig.

Ansatte får sendere koblet til identifikasjonskortet sitt, mens pasienter får en sender i et kjede rundt halsen når de kommer inn på sykehuset. Senderne sender ut ultralydsignaler, det vil si lyd som har høyere frekvens enn det ørene våre kan oppfatte.

Signalene fanges opp av detektorer i rommene på sykehuset og sender dem videre til datasystemet. På den måten blir posisjonene tilgjengelige for dem som har tilgang til datasystemet, også via mobile enheter.

Les også:

Nettbrett gir rask tilgang til informasjon

Bedre mobilløsning for legene

Skal gi oversikt

Datasystemet skal gjøre det lettere for de sykehusansatte å koordinere arbeidet knyttet til operasjonssalene og å få oversikt over hva som skjer.

Pasienter og pårørende kan få tilgang på informasjon som angår dem. For eksempel kan foreldre som sitter på et venterom, se på en skjerm om operasjonen til sønnen eller datteren går etter skjema.

Forskerne i Trondheim har tatt utgangspunkt i et dansk koordineringssystem for operasjonssaler som de vil forbedre. Dette systemet har skjermer på operasjonssaler og koordineringsrom. Det sender også automatisk personlig melding til de ansattes smarttelefoner.

I tillegg til å utvide dette systemet med IPS, vil forskerne lage et nytt brukergrensesnitt for å vise dataene slik at det bidrar til at de ansatte får oversikt over hva som skjer.

– Dersom vi bare merker folk med sendere og ser at det er to personer i et behandlingsrom, sier ikke det oss noe. Vi må også vite hva slags type undersøkelser som gjøres i rommet, hvem som er der og om det er satt opp en avtale der, sier Toussaint.

Foto: Screenshot

Passe mengde informasjon

Utfordringen for forskerne er å finne ut hva slags data de skal vise og å vite når de ansatte trenger informasjon. Det er viktig at systemet ikke overbelaster noen med informasjon slik at det bare blir en tidstyv.

– Leger og ulike typer sykepleiere har ulike roller og ønsker ulike data. Generelt kan man si at dersom alt går etter planen, vil de ikke varsles om det. Slik er det også ellers i samfunnet. Du vil ikke ha informasjon om at bygningen du er i, ikke brenner. Du vil ha beskjed dersom den brenner, forklarer Toussaint.

– Sykepleiere på avdelingen ønsker å vite når pasienter er tilbake fra operasjonen, mens operasjonssykepleiere vil ha beskjed om hvor forsinket oppstarten av en operasjon er.

Kunstig intelligens og læring

Forskerne vurderer også å ta i bruk kunstig intelligens. Systemet kan blant annet beregne og forutse hva som blir konsekvensen av en forsinkelse, om de for eksempel bør avlyse en operasjon og vente til neste dag med å klargjøre en pasient.

Etter hvert samler sykehusene data på hvor mye som går som planlagt og hvor mange de får behandlet. Da kan de som koordinerer arbeidet, foreta mer kvalifiserte gjetninger om ressursbehovet i framtida.

Toussaint tror dessuten at systemet kan bidra til at de får sett hvordan ting avhenger av hverandre.

Denne artikkelen er levert av VERDIKT (Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT), som er Forskningsrådets store program for IKT-forskning.

Les også:

Bruker ikke elektronisk pasientjournal skikkelig

Denne dingsen gjør iPhone til et godt kamera

Nordmenn lager plast av CO2