De to første feltene med undervannsseparasjon var StatoilHydrosTroll Pilot som kom i drift i 2000, deretter Tordis, som nylig er satt i drift. Begge er installasjoner satt opp for å øke oljeutvinningen.

– Vi var overbevist om at undervanns prosessanlegg først og fremst skulle være aktuelt for prosjekter knyttet til gamle felt hvor målet var å øke oljeutvinningen. Så viser det seg at nye felt konfigureres og bygges ut med denne teknologien. Teknologien er blitt moden, sier Tom Munkejord i FMC Kongsberg Subsea.

Det er de store internasjonale oljeselskapene Shell, Total og det brasilianske oljeselskapet Petrobras Americas som leder an i bruken av teknologien. For tiden er det et felt for økt oljeutvinning og tre store nye eltutbygginger som bygges ut med gass/væskeseparasjon og tilhørende sandrensing og pumpesystemer på havbunnen. Det er Petrobras prosjekt BC 10 (økt oljeutvinning), Shells Perdido-utbygging, Petrobras Americas Cascade Chinhook, og sist Total Pazflor utenfor Angola.

Vertikale separatorer

Det spesielle med disse utbyggingene er at de ikke baserer seg på horisontale separatorer, men er basert på vertikale enheter. For BC 10 er løsningen meget spesiell. Der er det boret en 48 tommers hundre brønn ned i havbunnen. Det er satt ned et foringsrør og installert en nedihullspumpe midt i røret. Alt velkjent teknikk som til sammen fungerer som en gass/væske-separator og pumpe opp til videre prosessering på dekk. Enheten som da er sikret som en brønn.

For de øvrige prosjektene består separasjonen av en vertikal enhet som separerer gass fra væskestrømmen, en sandutskiller og en Framo-pumpe for å få væsken opp til videre behandling.

– Det er gjerne trykkforholdene, oljekvaliteten og store vanndyp som gjør at væsken må pumpes opp. Da må det brukes vanlige væskepumper for å sørge for at løftehøyden blir bra nok, forteller Erlend Fjøsna i FMC Technology.

Kostbart

Det største undervannsprosjektet hittil, med en prislapp på 5,3 milliarder kroner, er konfigurert og bestilt avTotal til Pazflor-prosjektet i Blokk 17 utenfor kysten av Angola. Vanndybden varierer fra 600 til 1200 meter. Tre undervanns gass/væske-separatorer skal plassseres på 800 meters dyp. Derfra skal væsken pumpes opp til en flytendende produskjons og lagerenhet, FPSO. Gassen sendes også til denne, men komprimeres og sendes tilbake i reservoaret.

To forskjellige kvaliteter

Pazflor består av to forskjellige reservoarer. Et reservoar med forholdsvis lettflytende olje, hvor brønnstrømmen føres direkte til FPSO og et reservoar med tung oje, hvor det er nødvendig å fjerne gassen fra brønnstrømmen slik at væsken kan pumpes opp til FPSO.

– Flerfasepumper er i og for seg kurant, men det er mye enklere og sikrere å fjerne gassen og pumpe ren væske. Da vil vi kunne få opp trykket og de volumene som trengs for å drive prosessanlegget, forteller prosjektleder Terje U. Eiken.

Hver av de tre seperatorene kan behandle 110 000 fat væske daglig. Den totale produksjonskapasiteten på FPSO-en er på 340 000 fat olje daglig. To tredeler av olje er tungolje.

– Vi kommer ike til å utnytte kapasiteten for fullt med det første. Det skyldes produksjonsprofilen på reservoaret og at vi vil sikre riktig oljekvalitet ut, forteller Olivier Saincry i Total.

Mye produseres i Norge

Prosektet styres og gjenomføres fra FMCs kontorer i Asker. Produksjon av brønnrammer og gass/væskeseparatorene vil gjennomføres ved Grenland Tønsberg. En del av ventiltrærne vil bygges i Aberdeen og Kongsberg, mens halvparten av brønnbrønnrammene, samt manifolder, vil bli produsert i Angola for å sikre lokalt innhold.

Alt utstyr er utrekkbart, også instrumenteringen på separatorene.