ENERGI: Ser vi på den samlede vindkraftkapasiteten som er bygd ut i Norge i dag og den årlige produksjonen av vindkraft, er det lett å se at de ulike subsidierings- eller tilskuddsordningene som har blitt prøvet, ikke har vært et tilstrekkelig incitament for potensielle vindkraftutbyggere. Det er derfor ingen grunn til å tro at Stortingets mål fra 1999, 3 TWh vindkraft årlig i 2010, vil bli nådd.

Ved utgangen av 2005 hadde den norske vindkraftparken en installert kapasitet på 268 MW, som i løpet av 2006 økte med 55 MW til 323 MW. Den samlede vindkraftproduksjonen økte i samme tidsrom fra 503 til 670 GWh, noe som understreker hvor fjernt Stortingets produksjonsmål for 2010 er.

I OEDs meget informasjonsrike publikasjon «Fakta 2006. Energi- og vannressurser i Norge» står det bl.a. at produksjonskostnadene for vindkraft på hensiktsmessige steder ligger i overkant av 30 øre/kWh. Dette er i og for seg et ganske uinteressant tall. Det som derimot er helt vesentlig når vi ser på vindkraftøkonomi, er at vindkraftanlegg som bygges i dag vil få produksjonskostnader for strømmen på rundt 60 øre/kWh eller mer. Sammenligner vi den prisen produsenten må ha for å leve med de forventede prisene i det nordiske kraftmarkedet i årene fremover, er det grunn til å anta at ny norsk vindkraft i overskuelig fremtid vil måtte subsidieres med et beløp som i beste fall vil fluktuere mellom 10 og 30 øre/kWh.

En vesentlig årsak til at vindkraften kommer så dårlig ut prismessig, også sammenlignet med eksempelvis gass- og kjernekraft, er at vindkraftverkene har en skremmende lav kapasitetsutnyttelse (capacity factor). Mens den er 80-90% for ulike varmekraftverk, ligger den i området fra 16-18% til 25% eller noe mer for vindkraftverk. Gjennomsnittstallet for alle anlegg i EU-området er rundt 20%, for anlegg på den danske vestkysten 22% og for den samlede tyske vindparken 16-18%. Årsaken til disse lave tallene er ulike driftsproblemer, og at vinden er en troløs forbundsfelle.

For den beskjedne norske vindkraftparken lå kapasitetsutnyttelsen på rundt 30% i 2004, på 27% i 2005 og anslagsvis rundt 25-26% i 2006. NVE har foreløpig ikke offentliggjort detaljerte driftsdata for de norske vindkraftanleggene for 2006. Årsaken er «at noen av vindkraftaktørene har motsatt seg at spesifikke data for 2006 blir offentliggjort». Det er derfor tydelig at noen av aktørene har noe å skjule og at kapasitetsutnyttelsen i 2006 var lavere enn året før.

Noen vil kanskje tro at havbaserte vindkraftanlegg som har bedre vindforhold og derfor høyere kapasitetsutnyttelse, vil gi lavere produksjonsomkostninger. Om dette er å si, at slike anlegg har betydelig høyere anleggskostnader og er mer utsatt for driftsavbrudd og vil av denne grunn få produksjonskostnader som ligger 50% eller mer over de prisene vi har sett for landbaserte anlegg. Til tross for bedre vindforhold.

På denne bakgrunn er det all grunn til å etterlyse en klargjøring av motivene for en fortsatt vindkraftutbygging i Norge, om de fins. Kanskje er vi best tjent med at det norske vindkrafteventyret nå blir avsluttet, og at vindkraften blir en parentes i historien om norsk kraftproduksjon.

Roar Rose