Endelig avslag for Nansensenteret

– Vi er selvsagt veldig skuffet, men aksepterer et faglig begrunnet avslag, sier forskningsdirektør ved Nansensenteret Helge Drange, som er leder for styringskomiteen for prosjektet.

Hard konkurranse

Det internasjonale polaråret startet 1. mars. I løpet av året skal det fokuseres på klimaforskning i Arktis og Antarktis. Forskningsrådet fordelte høsten 2006 i alt 288 millioner kroner til norsk forskning i forbindelse med polaråret. Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling fikk avslag på sitt prosjekt "Climate of the Arctic and its Role for Europe (IPY-CARE)". Nansensenteret mente at avslaget var basert på mangelfull kompetanse og påklaget avgjørelsen. Forskningsrådet har nå behandlet saken på nytt. Det endte i nok et avslag, som konkluderer med at søknaden ikke oppnådde karakterer på høyde med de prosjektene som har mottatt støtte.

– Det er regelen, mer enn unntaket, at Forskningsrådet avslår et klart flertall av søknadene. Det er heller ikke uvanlig at vi har under en 1/4 av det omsøkte beløpet å fordele, sier divisjonsstyreleder Knut Liestøl. Han slår fast at konkurransen er og skal være hard.

– Det er grunn til å understreke at partene bak CARE representerer meget sterke fagmiljøer, selv om de ikke nådde helt opp denne gangen.

God evaluering

Helge Drange er tilfreds med evalueringen søknaden fikk denne gang.

– Vi har fått en 14 siders tilbakemelding på hvorfor vår søknad ikke nådde opp. Forrige gang fikk vi ingen begrunnelse. Det har vært en fin og transparent prosess i denne omgang, mener Drange, som tar til etterretning at søknaden ikke var spesifisert nok.

Vil ta lærdom av saken

Drange merner derimot at Forskningsrådet må skjerpe rutinene sine. I en artikkel i Teknisk Ukeblad i forrige måned rette han og flere andre professorer skarp kritikk mot Forskningsrådets klagebehandling. Kritikken gikk blant annet ut på Forskningsrådet bagatelliserer egne feil, bruker ukvalifiserte fagpersoner og holdet tilbake informasjon.

– Jeg håper at vi kan unngå tilsvarende saker, sier Drange.

Det håper også Liestøl, som forsikrer om at Forskningsrådet vil gå grundig gjennom saken.

– Vi har forsøkt å gjøre en god innsats, for å rette opp saksbehandlingsfeilene som ble gjort i første omgang. Vi vil nå gå gjennom klageprosessene i Forskningsrådet og forsøke å ta lærdom av denne saken. Noe annet ville vært pinlig.