I et lite bolighus i utkanten av London holder det til et firma som er registrert i det norske kvoteregisteret. Dermed kan vedkommende drive med CO₂-kvotehandel i hele EU. Hvem som sitter på denne adressen, vet Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), lite om.

– Såfremt de oppfyller vilkårene, har ikke vi anledning til å stille spørsmål til de som vil åpne konto hos oss, sier senioringeniør George Nicholas Nelson, klima- og energiseksjonen hos Klif (se egen sak).

CO₂-kvotemarkedet har vokst med enorm fart. I fjor stoppet markedet og vokste med kun to milliarder euro, til 94 milliarder, men likevel vesentlig mye høyere enn i 2007, da Point Carbon estimerte markedet til 40 milliarder euro.

Den britiske avisen Daily Telegraph avdekket mystiske bedrifter registrert i ulike lands kvoteregistre, som de ikke har funnet igjen i det britiske firmaregisteret.

Massiv momssvindel

MARKED: Kjell Jostein Sunnevåg i Konkurransetilsynet er opptatt av at det skal være et velfungerende marked rundt klimakvotene.

Før jul i fjor avslørte Europol massiv svindel med CO₂-kvoter. Totalt er rundt fem milliarder euro unndratt moms. Nå etterlyser Konkurransetilsynet bedre overvåking av dette markedet. I en høringsuttalelse til Finansdepartementet før jul påpekte tilsynet at markedene for CO₂-kvotehandel må overvåkes nøye for å hindre ulovlig samarbeid.

– Vi har vært opptatt av at det skal være et velfungerende marked rundt disse kvotene. Det er viktig at rammebetingelsene er sikre og at vi får en målsetting om riktige priser på kvoter generelt, sier Kjell Jostein Sunnevåg, utredningsleder i Konkurransetilsynet.

– Når myndighetene begynner å auksjonere ut disse kvotene, må det være reell konkurranse mellom aktørene. Myndighetene må passe på at det ikke gjøres stilltiende avtaler aktørene imellom for å sørge for at man får kvotene billigst mulig, og senere selger dem dyrt i andrehåndsmarkedet, sier han og viser til at de samme problemstillingene gjelder i kvotemarkedet som i aksjemarkedet. Blant annet med hensyn til innsidehandel.

System med svakheter

SVAKHETER: Kvotemarkedet er et system med svakheter, mener Per Knut Vistad i Økokrim.

Spesialetterforsker i Økokrim, Per Knut Vistad, påpeker at dette er et nytt marked, som blir håndtert forskjellig fra land til land. EU er ett marked, men overvåkingen skjer i nasjonal regi, slik at den er forskjellig i de ulike EU-landene.

– Det er en god del mekanismer i Kyoto-protokollen som gjør det mulig å misbruke dette. Utgangspunktet for å bruke økonomiske insentiver for få ned klimagassutslipp er ganske god, men det er laget et system med svakheter, sier han.

Han mener at kvotehandelen baserer seg på et system som bærer preg av liten gjennomsiktighet.

Utviklingen gikk fort

Christina Voigt har doktorgrad i jus fra Universitetet i Oslo og har jobbet med regulering av kvotemarkedet. Hun viser til at markedet er greit overvåket når det gjelder klimagassutslipp, men at det er andre problemstillinger som ikke er godt nok regulert.

– Det har utviklet seg et sekundærmarked som faller under ulike reguleringsmekanismer. Det har ikke kommet helt etter, og blir ikke regulert på samme måte som for eksempel aksjemarkedet. Det er viktig at det blir belyst hva som skjer bak kvotehandelen, sier hun.

Voigt mener en årsak til det er at utviklingen av dette markedet gikk veldig fort, og at fokuset i stor grad var på begrensning av utslipp.

Økonomisk spekulasjon

SPEKULASJON: EUs kvotehandelssystem bidrar per dags dato minimalt til reduserte utslipp, men bidrar maksimalt til økonomisk spekulasjon, mener Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.

Stein Lier-Hansen i Norsk Industri er også bekymret for kvotehandelen. Under en debatt hos Klimadirektoratet sa han at det ikke er utviklet noe system som overvåker økonomiske transaksjoner, eller som kvalitetssikrer at en CDM fra Kina fører til reelle utslippskutt.

– Det må være troverdig, slik at dette ikke overtas av økonomisk kriminelle. Vi må jobbe for å utvikle den type mekanismer, men vi kan ikke basere oss på slike mekanismer før vi vet at de betyr noe. For å spissformulere: EUs kvotehandelssystem bidrar per dags dato minimalt til reduserte utslipp, men bidrar maksimalt til økonomisk spekulasjon.

Ikke kontinuerlig overvåking

George Nicholas Nelson hos Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), som driver Kvoteregisteret i Norge, forteller at det ikke er døgnkontinuerlig overvåking av kvotemarkedet, men at de har mulighet til å gå inn i hektiske perioder, som blant annet når det er dato for kvoteoppgjør i april og desember.

– Norge har et relativt lite register sammenlignet med Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Det er ikke voldsomt stor aktivitet utenom de mest hektiske periodene.

Hvem som helst kan registrere seg i det norske kvoteregisteret. Det eneste kravet er at man har registrert et firma i EU. Selskapet skal sende oss en sertifisert kopi av firmaattesten. To personer får tilgang til å administrere kontoen. Disse skal sende inn fargekopi av passene.

– Det er EUs kvotedirektiv som legger føringer for hvem som kan handle. I utgangspunktet har alle personer rett til å opprette en konto og ha eierskap til kvoter i kvoteregisteret.

– Dette virker som et system med en god del hull?

– Innenfor registersystemene er det ikke noen tekniske hull. Vi er godt kjent med de momssvindelsakene som ble avdekket i fjor. Det er på bakgrunn av det at vi har mulighet til å overvåke. Derfor har vi strammet inn på hvilke krav vi stiller til dokumentasjon for å opprette en konto, sier Nelson.