Europas største eksperimentelle undersøkelse av partikkelforurensningen i og rundt storbyer har foregått i sommer.

EU-prosjekt

Det er EU-prosjektet MEGAPOLI som står bak, og som tar prøver fra den ”usynlige” forurensningen som slippes ut blant annet fra biler og industri.

Tidligere i juli fløy forskerne over Paris og målte gasser og partikler med spesialutviklede massespektrometre.

– Vi så at det foregår en ekstremt stor partikkeldannelse i atmosfæren. De fleste av partiklene er meget små, men jo mindre partiklene er, jo større betydning har de for menneskets helse, sier målesjef Matthias Beekmann til danske Ingeniøren.

Dansk styring

MEGAPOLI-prosjektet, som styres av Danmarks Meteorologiske Institut, har som formål å undersøke hvilken rolle storbyene spiller som forurensningskilde for lokalmiljøet i regionene.

– Man vet for eksempel at sotpartikler, utover å være helsefarlige, også kan forårsake endringer i refleksjonen fra solen. Men man vet ikke hvilke eksakte mekanismer som er på spill for en rekke andre kjemiske forbindelser, og dermed heller ikke hvordan man bedre kan modellere luftforurensningen og dens påvirkning av klimaet, sier Alexander Baklanov ved instituttet.

Sekundære effekter

Man har god kjennskap til såkalte primære effekter, blant annet at svovelpartikler reflekterer solstråler og gjør luften kaldere.

Kunnskapen mangler i større grad for de sekundære effektene – når nye partikler og organiske forbindelser dannes.

Det er blant tingene forskerne forsøker å finne ut av, i tillegg til hvor lenge de nye forbindelsene lever i atmosfæren.

Påvirker nedbøren

Flygningen over Paris fulgte vindretningen, og til tross for at det drev ren luft fra Atlanteren og var relativt sterk vind, kunne man se de små røykskyene som drev nordover.

– Vi kan måle aerosoler ned til 3-5 nanometer. Det betyr at langt de fleste partikler vil kunne fanges opp. Under denne størrelsesordenen er ikke partiklene særlig stabile lenger. Den øvre grense er cirka 20 mikrometer, og større partikler er typisk skypartikler og oppløst i vanndråper, sier Beekmann til Ingeniøren.

Han sier at aerosolene endrer de optiske egenskapene i skyer, i tillegg til både levetid og nedbørsmengde.

– De har sannsynligvis også en effekt på det regionale og globale klima, men det er inntil videre vanskelig å si hvilken effekt. Det er noe vi skal undersøke, men det er jo interessant å se at nukleationer, det vil si partikkeldannelser, skjer i så store mengder, sier Beekmann.