Seismikkrapporten skal også danne et viktig grunnlag for en arbeidsgruppe som innen 1. april skal legge fram forslag som skal minske konfliktene rundt seismikkskytingen. Foto: PGS

– Vet ikke nok om seismikk

Forskerne vet for lite om hvilken virkning seismikkskyting har på fisk, konkluderer fersk rapport.

Forskerne antar at seismiske undersøkelser har en skremmeavstand på 18 nautiske mil (33 kilometer) for torskefisk.

Skremmeavstanden kan være større for sild og andre pelagiske arter som har en bedre utviklet hørsel enn torskefisker, men forskerne vet for lite til å angi noen skremmeavstand for silda.

Det er heller ikke gjort noen undersøkelser på virkningene av seismikk på makrell som mangler svømmeblære og kan tåle virkningen av seismikken bedre enn torsken.

Det går fram av en rapport som en forskergruppe har sendt til Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet og Statens forurensningstilsyn.

Faggruppen har vært sammensatt av forskere fra Havforskningsinstituttet, SINTEF, Forsvarets forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Christian Michelsen Research.

Sammenstilling

Rapporten presenterer ikke noen ny forskning på virkningene av seismikk, men sammenstiller det som er av kjent forskningslitteratur.

Seismikkrapporten skal også danne et viktig grunnlag for en arbeidsgruppe som innen 1. april skal legge fram forslag som skal minske konfliktene rundt seismikkskytingen.

Den omstridte seismikkskytingen utenfor Lofoten og Vesterålen i fjor sommer skapte hissig debatt og skarpe reaksjoner blant fiskerne. De følte seg overkjørt da Oljedirektoratet utvidet perioden for seismikkinnsamling.

– Skremmer bort maten

Fiskerne hevder at seismikkinnsamlingen har gått hardt ut over fisket. 70 fiskere har søkt om erstatning etter sommerens aktiviteter.

– Vi fikk nærmest ikke fisk i november, to måneder etter at seismikkskytingen ble avsluttet. Først nå er åta tilbake, og da kommer fisken etter. Det ser ut til at seismikken skremmer bort maten til fisken, og at det tar vel så lang tid før den er tilbake, uttalte en opprørt leder i Øksnes kystfiskarlag til FiskeribladetFiskaren i desember i fjor.

I seismikkrapporten slås det fast at det i «flere undersøkelser er påvist betydelige fangstreduksjoner for fiskebåter som opererer i nærheten av fartøyer som driver seismisk datainnsamling».

Den mest omfattende undersøkelsen ble gjort på Nordkappbanken i 1996, og det er denne undersøkelsen som antyder at fangstene reduseres ut til en avstand på 33 kilometer fra seismikkskytingen.

Dødelig inntil 5 meter

Andre undersøkelser tyder på at luftkanonene som benyttes under seismikkinnsamling kan være dødelig for fisk ved avstander opp til 5 meter.

Disse undersøkelsene ble gjennomført av norske forskere i 1992, og har blitt kritisert av fiskerne for ikke på være nok omfattende.

I rapporten pekes det på at mens den norske forskningen har konsentrert seg om virkningene på fisk, har effekter på sjøpattedyr fått størst oppmerksomhet i internasjonal seismikkforskning.

Den internasjonale forskningen antyder at de fleste arter av sjøpattedyr vil kunne få kroniske hørselsskader dersom de er nærmere enn 100 meter fra den seismiske kilden.

Indirekte effekt

Den internasjonale forskningen er ikke klar på i hvilken grad seismikkundersøkelser indirekte påvirker hval og sel ved at de endrer beiteatferd eller vandringsmønster.

«Seismiske undersøkelser kan foregå over lang tid i området, og dersom dette er kritiske habitater for næringssøk eller forplantning, kan den biologiske effekten av slike forstyrrelser bli betydelige», heter det i rapporten.


Bestill abonnement Få ett års abonnement av Teknisk Ukeblad + 8 GB minnepinne for kun 1440 kr! Bestill nå!

Foto: Schat Harding

Livbåtene i Nordsjøen:
Blir ikke godkjent

Statoil har brukt over en halv milliard på å utbedre gamle livbåter. Likevel vil det ta flere år før det produseres en livbåt som når opp til Veritas-standarden. Les mer

Fire milliarder til rassikring

Foto: Scanpix Kleppa vil ikke vike fra sitt løfte. Les mer

Sponser professor i sikkerhet

Foto: Anders J. Steensen Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen betaler for et NTNU-professorat i sikkerhet i den maritime næringen. Les mer


15 vil bli datavokter

Foto: Espen Zachariassen Se hvem som vil bli direktør i Datatilsynet etter Georg Apenes. Les mer

Smykkeskrinet fikk arkitektpris

Foto: Joachim Seehusen Utdanningsforbundet er byggherren alle arkitekter drømmer om. Les mer

CO2-problemene på Snøhvit:
Vil koste hundrevis av millioner

Foto: Helge Hansen/Statoil Eksperter tror Statoil må bore en ny brønn til flere hundre millioner kroner på Snøhvit. Les mer

– Nesten bare guttene som blir eksperter

Foto: Stein Jarle Olsen Gutter med norsk som morsmål og høyt utdannede foreldre er fysikkvinnerne. Les mer




Abonner på miljø/klima-nyheter

RSS RSS-feed for miljø/klima finner du her: www.tu.no/rss/miljo

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Her bygges 1101 vindmøller

Foto: Svevind AB Den svenske regjeringen har godkjent utbygging av en gigantisk vindpark.
Les mer

Vil ha høyere strømpris på luksusforbruk

Foto: Kjetil Malkenes Hovland SV vil at det skal koste flere øre per kWh å varme opp et badebasseng enn å koke opp en kjele.
Les mer

CO2-problemer på Snøhvit

Foto: Helge Hansen/Statoil Statoil klarer ikke å lagre all CO2-en fra Snøhvit.
Les mer

Dødens ingeniører

Foto:  © Thüringisches Hauptstaatsarchiv Weimar De var helt vanlige ingeniører. De var verken jødehatere eller nazister. Likevel bygget de produksjonslinjer for tilintetgjørelse.
Les mer

To av tre vil helst ha ingeniører

Foto: Dag Yngve Dahle Ikke alle vil ha sivilingeniører, viser tall fra NITO.
Les mer

Fikk du med deg

Her bygges 1101 vindmøller

Foto: Svevind AB Den svenske regjeringen har godkjent utbygging av en gigantisk vindpark.
Les mer

Vil ha høyere strømpris på luksusforbruk

Foto: Kjetil Malkenes Hovland SV vil at det skal koste flere øre per kWh å varme opp et badebasseng enn å koke opp en kjele.
Les mer

CO2-problemer på Snøhvit

Foto: Helge Hansen/Statoil Statoil klarer ikke å lagre all CO2-en fra Snøhvit.
Les mer

Dødens ingeniører

Foto:  © Thüringisches Hauptstaatsarchiv Weimar De var helt vanlige ingeniører. De var verken jødehatere eller nazister. Likevel bygget de produksjonslinjer for tilintetgjørelse.
Les mer

To av tre vil helst ha ingeniører

Foto: Dag Yngve Dahle Ikke alle vil ha sivilingeniører, viser tall fra NITO.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Innsikt 04 10
Innsikt 04 10 On & Offshore
Fokus 03 10 Kunnskapsnasjon
Tema 02 10 Klynger
Tema 01 10 Kilowatt
Tema 10 09 Hordaland
Fokus 03 09 Jobb og helse
 
(Du må ha PDF-leser for å lese Tema-bilag)
Annonsere?
Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2010 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Utvikler: Asbjørn Goa
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2010 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.