Bereiste nordmenn ser med misunnelse på andre europeere som kan gå på toget og blir transportert behagelig til andre byer raskere enn de kunne om de valgte fly.

Nå vil mange ha høyhastighetsbaner her i landet, men utfordringene står i kø.

Flere traséer

Den største er kanskje mangelen på folk. I EU går høyhastighetslinjene mellom millionbyer, mens vi bare kan varte opp med byer i hundretusenklassen. Da skal det stor reiselyst til for å rettferdiggjøre slike investeringer. I tillegg har vi høye fjell, frost i bakken, snø og elg.

Jernbaneverket har engasjert tyske konsulenter på høyhastighetsbaner og de har anbefalt videre av studier av traséer fra Oslo til Trondheim og fra Oslo til Göteborg. Jernbaneverket vil også vurdere den sørnorske høyhastighetsringen nærmere, for så å komme med anbefalinger til den nye transportplanen neste år.

Nord - Syd

- De tyske konsulentene anbefaler at vi i størst mulig grad bruker det jernbanenettet vi allerede har. I retning mot Trondheim vil det si Gardermobanen og den videre utbygging av tosporstraséen mot Hamar. Her er det mulig å kjøre tog i opptil 200 km/t. Herfra kan det bygges en høyhastighetslinje gjennom Østerdalen via Berkåk til et ikke definert punkt syd for Trondheim. Denne strekningen vil være basert på enkelspor og dimensjonert for 300 km/t. på 25 prosent av strekningen vil det bygges dobbeltspor slik at togene kan krysse trygt uten å senke hastigheten lavere enn 160 km/t. Syd for Trondheim er det naturlig å benyttet en modernisert versjon av det vanlige tospors linjenettet med en hastighet på 200 km/t, sier prosjektansvarlig for høyhastighetsprosjektet i Jernbaneverket, Lars Erik Nybø.

Ikke umulig

Nybø presiserer at det er alt for tidlig å si noe om kostnader, men at de trenger å komme under tre timer kjøretid for å konkurrere effektivt med flytrafikken.

Han peker på at japanerne kjører høyhastighetstog i svært tøffe vinterforhold, og at verken det eller elg vil gjøre slike strekninger umulige her i landet.

Les om tvilsom togsatsing i Norge i vår TU-blogg!