Da Anders August Kittilsen, Bernhard Ranner og Rudolf Stefanich skulle designe en elektrisk motorsykkel fant de fort ut at motoren måtte synes.

Den måtte være en helt sentral del av produktet, og ikke skjult bak plast i en motorsykkel som skulle se ut som en hvilken som helst bensindrevet mc.

Semesteroppgave

De tre studentene ved Universität für angewandte Kunst i Wien traff blink. Det som egentlig bare var en vanlig semesteroppgave endte på fronten på universitets nettsider, derfra gikk den videre til et designmagasin og et søk på Google gir nå mange tusen treff.

Snart skal motorsykkelen stilles ut på store messer i både Essen og Hannover i Tyskland.

– Som designer er jeg ikke imponert over dagens miljøkjøretøy. Vi ville vise motoren, åpne den, forteller Kittilsen.

LITEN: Den er i skala 1:5, men motorsykkelentusiaster skulle gjerne sett denne på vegen. Konsekvent linjeføring og respekt for tradisjoner har gitt et flott produkt.

Åpent

Det har ført til at rotorene ligger åpent. Magnetene stikker frem gjennom kåpen og akselen til motoren er lagret opp i rammen. Alt er minimalistisk og godt synlig. Det eneste som er skjult er batteriene.

Kittilsen forteller at de tre studentene ikke har hatt kontakt med ingeniører eller andre med teknisk kompetanse under arbeidene.

– Nei, dette er et rent designstudie. Men vi har jo tenkt på hvordan sykkelen må være hvis den skal produseres, det gjelder både ramme, forhjulsoppheng, drivremmer og annet.

Harley-inspirasjon

De tre er inspirert av choppere fra Harley Davidson der alt unødvendig er fjernet, og av romforskningen i NASA.

– Sittestillingen er gjort så lik zero gravity position som mulig. Det er et begrep på den stillingen man lett inntar i vektløs tilstand og skal være den mest behagelige stillingen man kan innta.

Lite elektronikk

Sykkelen er i stor grad håndlaget.

– Du får ikke formutvikling med DAK-programmer, man mister en del av uttrykket. Vi har nesten ikke brukt elektroniske hjelpemidler i det hele tatt til denne, forteller Kittilsen.

Han avviser likevel ikke tegneprogrammene.

– Jeg bruker DAK-programmer hver eneste dag, hver ting til sitt bruk, sier studenten som nå holder på å designe ny kommandosentral til skip for Ulstein-gruppen som sin masteroppgave.