Nok en gang tar Storbritannias transportminister Lord Andrew Adonis til orde for å erstatte kortere flyturer med et europeisk nettverk av høyfartstog.

169 millioner passasjerer flyr innenriks i Storbritannia og til og fra Europa hvert år, fordelt på totalt 1,9 millioner flyavganger.

TØFF MOT FLY: Britenes transportminister Lord Andrew Adonis vil erstatte kortere flyturer med høyfartstog.

– For å redusere CO₂-utslippene og bedre miljøet er det klart i samfunnets interesse at vi erstatter korte flyturer med høyfartstog. Men vi trenger selvsagt et nettverk av jernbanelinjer før vi kan gjøre dette, sa Lord Adonis til The Guardian denne uken.

Støtter forslaget

Transportministeren får støtte fra miljøvernere, som tidligere i år kritiserte regjeringen fordi den støttet en tredje rullebane på flyplassen Heathrow.

– Det gir ingen mening å ta fly fly over korte avstander hvor man kan ta et direktetog. Dette markerer et skifte bort fra tidligere politikk, og regjeringen må vurdere avgjørelsen om Heathrow på nytt, sier Richard Hebditch, som leder lobbygruppen Campaign for Better Transport.

Regjeringen sier at den fortløpende vil erstatte kortere flyturer med et nettverk av tog som kan gjøre 400 km/t i Storbritannia.

– Sinnssyk politikk

Flyselskapene avviser idéen. Ryanair stempler sågar politikken som "sinnssyk".

Konkurranse fra togene kan skape store problemer for Ryanair-sjef Michael O'Leary. Han advarer britene mot å gjøre togturer over den engelske kanal til sin hovedåre til Europa.

– Det er sinnssykt. Det eneste sambandet du har er en dyr tunnel. Folk kommer ikke til å reise til regionene i Storbritannia, som Lake District og Cornwall i et tog som bare stopper i Kent og London St. Pancras, sier han til The Guardian.

– Fra avgifter til subsidier

Ryanair-sjefen mener at tog er et alternativ til innenriksfly hvis du ikke bryr deg om ineffektivitet og dyre billetter. Han peker på at avgifter svir for flyselskapene, mens jernbanen blir subsidiert med milliarder av pund.

– På en flytur fra Glasgow til London betaler passasjerene 20 pund i avgifter, mens de subsidierer livskiten ut av jernbanen. Det å bytte ut en tungt skattlagt transportform med en subsidiert er ikke svaret, sier O'Leary.

– Kan ikke erstatte alt

Også British Airways (BA) er skeptiske. Selskapet støtter planene om en ny høyfartsbane fra Heathrow flyplass til resten av landet, men vil ikke erstatte fly med tog til byer som Madrid, Roma og Praha.

– Høyfartstog kan ikke erstatte alle flyturer, sier en talsperson for selskapet til The Guardian. – Det er relativt få reisemål i Europa der det er praktisk å reise fram og tilbake med tog på en dag.

Mange byer må uansett opprettholde sine flyplasser, understreker lobbygruppen Flying Matters som støtter flyselskapene.

– Hvordan kommer du deg for eksempel fra Edinburgh til Belfast med tog i rimelig tid? Du kan ikke tvinge folk til å velge noe som ikke finnes i dag, sier Michelle Di Leo, direktør for Flying Matters.

Kan samarbeide med private

Regjeringen har planer om å bygge tog fra London til Birmingham, med muligheter til å forlenge linjen nord til Skottland. De ønsker også en linje til West Midlands innen 2020, og at høyfartstog skal kunne bruke de eksisterende linjene slik at reisen fra London til Skottland bare tar tre og en halv time. Linjen mellom London og Birmingham vil koste syv milliarder pund, og det blir diskutert om dette kan gjøres i et offentlig-privat samarbeid.

Det tok flere tiår å planlegge den tredje rullebanen på Heathrow, og det kommer til å ta lengre tid å planlegge høyfartsbaner, mener den internasjonale luftfartsorganisasjonen IATA, som representerer over 200 flyselskaper, blant andre BA og Virgin Atlantic.

– Enorme utfordringer

IATA viser til en rapport fra Universitetet i Berkeley, USA. Den slår fast at bygging og vedlikehold av tog og infrastruktur gjør at CO₂-utslippene fra høyfartstog er høye.

– Når det tar tiår å bygge tre kilometer rullebane, vil utfordringene med å bygge høyfartsbane på kryss og tvers i dette landet være enorme, sier en talsperson til The Guardian.

– Og hva skal man tjene på det? Ser man bort fra de astronomiske kostnadene og tidsbruken på et slikt prosjekt, har statsråden tenkt på de totale livsløpsutslippene ved en slik infrastruktur? Hvor mange tunneler under kanalen vil bli bygget?