Det er amerikanske forskere fra nasjonalt senter for atmosfærisk forskning (NCAR), University of Washington (UW) og McGill University som har publisert disse resultatene i gårsdagens utgave av Geophysical Research Letters.

Kraftig reduksjon

Forskerne har analysert innvirkningen utslipp av drivhusgasser har på Arktis. Deres analyser, som er gjort via datasimulering, viser at sjøisens utstrekning i september hvert år reduseres kraftig.

Faktisk reduseres de isbelagte områdene så plutselig at forskerne mener isområdene kan begynne å minske fire ganger så fort som den har gjort til nå - og det allerede om 20 år.

Kan bli dramatisk

- Vi har allerede sett store reduksjoner i drivis, men vår forskning antyder at reduksjonen de neste tiår kan bli mye mer dramatisk enn noe av det som har skjedd til nå. Endringene skjer overraskende fort, sier forskningsprosjektets leder Marika Holland, NCAR, i en pressemelding.

Forskningsprosjektet er gjennomført med støtte fra National Science Foundation og NASA.

Godt samsvar

Forskerne testet flere ulike simuleringer opp mot NCARs Community Climate System Model, som er en av verdens ledende verktøy for å studere klimaendringer.

Først så de på variasjonene i isbelagte områder fra 1870 og frem til i dag, og konkluderte med at simuleringene svarte til observasjonene gjort i Arktis.

Simulerte tap

Deres simuleringer av fremtidig istap viser at dersom drivhusgassene fortsetter å samle seg opp i atmosfæren like fort som nå, vil det bli snakk om en plutselig tilbaketrekning av isen om få tiår.

I 2040 vil det, ifølge forskerne, bare være igjen små områder med is langs kysten nord på Grønland og i Canada. Det meste av Arktis vil være isfritt i september. I tillegg antar forskerne at vinterisen vil bli mye tynnere enn den er i dag.

Mange årsaker

Forskerne mener det er flere årsaker til de store endringene de forutser.

For det første blir temperaturene på kloden vår stadig varmere. I tillegg absorberer vann mer sollys enn is, noe som betyr at jo større isfrie områder vi har - desto hurtigere varmes jorden opp. Det er også forventet at den globale oppvarmingen vil påvirke havstrømmene, og dermed gjøre vannet i Arktis flere grader varmere.

- Dette blir en ond sirkel som vil få dramatiske konsekvenser for Arktis, sier Holland.

Kan begrenses

Forskningsteamet har imidlertid sett at Arktis kan reddes. I alle fall delvis.

I sin rapport konkluderer de med at sannsynligheten for så dramatiske reduksjoner i ismengden reduseres dersom utslippene av karbondioksyd og andre drivhusgasser reduseres i forhold til dagens nivå.

- Vår forskning indikerer at samfunnet fortsatt kan minimalisere konsekvensene for isen i Arktis, sier Holland.