De siste årene er 28 fremmede arter registrert bare i Oslofjorden.

Inntil nylig var det ulovlig å skifte ballastvann i norske havner. Men fra første juli i år ble det absolutte forbudet opphevet, etter at Miljøverndepartementet reviderte forskriften på området.

Miljøvernorganisasjoner og marinforskere har protestert mot endringen, og mener det er bemerkelsesverdig at det vedtas et mildere regelverk på området.

– Oppsiktsvekkende

– Norge har sluttet seg til en internasjonal konvensjon som opprettholder forbudet mot skifte av ballastvann i havneområder. Det er derfor oppsiktsvekkende at det vedtas en forskrift som lemper på regelverket i påvente av en denne konvensjonen trer i kraft, sier Fritz Jakob Fredriksen i WWF til NTB.

Nylig ble en kinesisk ullhåndskrabbe, en art som er svært skadelig for det marine miljøet, funnet i Drammensfjorden. Krabben er altetende og kan ødelegge lakseelver. Andre steder i Europa har krabben allerede markert seg som en versting blant introduserte fremmede arter, ifølge WWF.

LES OGSÅ: - Må håndtere alle som farlige

– Strenge krav

– Vår forskrift stiller strenge krav til at skipene skal gjøre sitt ytterste for å skifte ballastvann før de kommer til norske territorialfarvann, sier rådgiver Anja Elisenberg i Miljøverndepartementet til NTB.

– Konvensjonen gjør et unntak fra forbudet mot utslipp i havner, og sier at fartøy ikke skal måtte avbryte opprinnelig reiseplan for å skifte det omstridte ballastvannet. Forskriften er dermed ikke mildere enn konvensjonen, sier Elisenberg.

Rådgiveren påpeker at det er lagt inn flere barrierer som skal forhindre at ballastvann slippes ut i norske havner.

– Stor risiko

WWF mener på sin side at konvensjonen som administreres av den Internasjonale maritime organisasjonen (IMO) gir et strengere regime enn Miljøverndepartementet og er bekymret for at risikoen for at flere fremmede arter skal nå Norge ikke blir tatt på alvor.

– At det nå åpnes for utskifting av ballast i havn øker risikoen for introduksjoner av fremmede marine arter. At dette er satt til side med antakelser og «ulemper for næringen» er i beste fall skuffende, mener organisasjonen.

– Vil gjelde få

– Vi antar at det praktisk sett blir svært få skip som kommer til å måtte tømme i norske havner, og at de det gjelder vil være fartøy fra korte overfarter. Denne typen ballastvann gir mindre risiko for introduksjon av fremmede arter, sier Elisenberg i Miljøverndepartementet. Ifølge rådgiveren ble det absolutte forbudet vanskelig å overholde i praksis.

– Vi har forsøkt å finne en løsning som var praktisk gjennomførbar og som tok hensyn til at den totale skaden for miljøet kanskje blir større dersom skip må ta lange omveier for å overholde totalforbudet. Miljøgevinsten ved dertil økte luftutslipp står ikke i forhold til gevinsten, ifølge Elisenberg.

LES OGSÅ: Skjær i sjøen for miljøregelverk

Venter på rensekrav

Den den internasjonale konvensjonen som Norge sluttet seg til i 2006, trer ikke i kraft før minst 30 land som til sammen har en flåte som utgjør 35 prosent av skipskapasiteten i verden har signert. Når konvensjonen trer i kraft, vil krav om rensing av ballastvann før utslipp erstatte de nåværende reglene.

Per i dag har 25 land som utgjør 25 prosent av skipskapasiteten i verden ratifisert konvensjonen. (©NTB)