TO TONN: Disse tubene skal tilføres CO2 i fire uker, for å måle effekten. Foto: Nick Cobbing, Greenpeace

Forsker på surt hav

CO2 gjør havet surere, men ingen vet helt hva som skjer. Ni store testtuber på to tonn i havet utenfor Svalbard skal gi svar på noen av spørsmålene.

– Vi bistår det tyske havforskningsinstituttet med eksperimentet, og har transportert ni store testtuber til Svalbard, forteller havrådgiver Frida Bengtsson i Greenpeace til Teknisk Ukeblad.

De neste ukene samler det tyske havforskningsinstituttet, IFM-Geomar, en forskergruppe som blant annet består av kjemikere, molekylærbiologer, marine biokjemikere og økologer til å utføre en rekke eksperimenter i havene rundt Svalbard.

40 forskere fra ti land, blant andre Dag Hessen fra Universitetet i Oslo, er tilknyttet eksperimentet.


Greepeace bistår det tyske havforskningsinstituttet med å gjennomføre verdens største feltstudie om havforsuring.

Testtuber på to tonn

– Det er det største feltstudiet som noen sinne er gjennomført på havforsuring. I løpet av de neste fire ukene kommer vi til å tilføre CO2 i disse tubene for å få svar, legger hun til.

Det store forskningsprosjektet skal gi svar på CO2-utslippenes effekt på havforsuring. For mens atmosfæren blir pumpet full av stadig mer CO2 tyder nye funn på at havene samtidig blir surere.

– De resultatene vi får vil kaste litt mer lys på hva som kommer til å skje. Arktis er et av de områdene hvor dette først kommer til å skje, sier Bengtsson.

Klar nedgang i ph

Jan Helge Fosså, forsker og marinbiolog ved Havforskningsinstituttet, forteller at problemet er at havet, som har absorbert rundt 1/3 av all menneskeskapt CO2 siden den industrielle revolusjon, viser tegn til å bli mettet.

– Det er målt en sammenheng mellom økningen i atmosfærisk CO2 og økningen i CO2 i havet. Det er linær sammenheng, og det man har sett er at det er en klar nedgang i ph-verdier som samsvarer med økningen i CO2, sier han.


TO TONN: Disse tubene skal tilføres CO2 i fire uker, for å måle effekten.

Foreløpig er ikke endringen i skalaen veldig stor, men med en logaritmisk skala gir selv små endringer i skalaen store utslag. Ph-verdien har i gjennomsnitt ligget på mellom 8,2 og 8,3 prosent. De siste årene har det sunket til 8,1 prosent. Og Fosså forteller at dette trolig synker enda mer.

Rammer liv i havet

– Vi kan tenke oss at det er en endring av ph-verdier ned mot 7,8 mot slutten av århundret. Men problemet er at med økning i CO2-utslipp, kan dette komme til å gå fortere.

Det kan gå utover liv i havet. Planteplankton, dyreplankton og andre dyr med kalkskall eller -skjell er mest utsatt.

– Man har begynt med intense eksperimentelle studier, og ser på hvilke type dyr og plankton som reagerer på dette. Vi ser store effekter selv med ganske små endringer i ph-verdien, forteller han.

Skjer veldig fort

Denne forsuringen kan gi direkte fysiologiske effekter på enkelte skapninger, med det resultat at næringskjedene kan bli endret, fordi noen arter som er sensitive for ph kan få problemer og minsker. Dette kan være arter som er viktige som fiskeføde.

– En annen ting er at det kan være direkte påvirkning på fiskearter. Egg og larver ser ut til å være mer følsomme for ph-endringer enn voksen fisk. Det er et problem, det er jo rekrutteringen til fiskeartene, sier havforskeren.


Del på Facebook:

CO2 gjør havet surere

  • Siden begynnelsen av den industrielle revolusjonen har rundt 1/3 av CO2 sluppet ut i atmosfæren blitt absorbert av havene, som har spilt en viktig rolle med å moderere klimaendringene.
  • Uten dette ville CO2-innholdet i atmosfæren trolig vært enda høyere, men problemet er at CO2 som absorberes av havene produserer en svak syre, som gjør sjøvann mer syreholdig.
  • I utgangspunktet trodde forkere at tregheten i havene ville forhindre PH-verdien å endre seg, men observasjoner og nye studier viser nå at dette skjer med høy fart og dermed at verdenshavene med det forsures.
  • Konsekvensene av denne havforsuringen på marine økosystemer er fortsatt ukjent, men en av de mest sannsynlige konsekvensene er en saktere vekst av organismer som skaper skjell, koraller og bløtdyr.
  • Forskere er bekymret for hvordan dyr og planter i havet vil reagere til økende CO2-utslipp, og stiller spørsmål ved hvilke organismer som vil overleve og hvilke som vil dø? Hvordan dette vil påvirke økosystemet.

Kilde: Det tyske havforskningsinstituttet


 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Slik overvåkes vi

Den mest avanserte programvaren kan varsle når akkurat du dukker opp på et bestemt sted. Les mer

Mot nytt rekordår for varmepumper

Foto: Leif Haaland Luft-til-luft-pumper er aller hottest. Les mer

TEST: Objektiv til iPhone 4 og 4S

Foto: Håkon Jacobsen Denne lille dingsen gjør din iPhone til et mye bedre kamera. Les mer


Forlenger levetiden på undervannsbrønner

Foto: Marit Hommedal Statoil har byttet ut kontrollsystemene på undervannsbrønnene i feltene Vigdis og Tordis. Det sikrer drift fram til 2030. Les mer

Tredoblet effekt og lavere forbruk

Foto: Ford Jo da, énlitersmotorene fra Ford har gjort framskritt på 35 år. Les mer

Superjumbo skal undersøkes for sprekker

Foto: Qantas Alle A380-fly skal sjekkes etter vingesprekk hos Qantas. Les mer

Ny passiv osloskole

Foto: Veidekke Entreprenør Bjørnsletta skole skal bygges etter passivhusstandard. Les mer




Abonner på miljø/klima-nyheter

RSS RSS-feed for miljø/klima finner du her: www.tu.no/rss/miljo

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Denne norske dingsen får Airbus til å sikle

Foto: Dolphitech Norskutviklet ultralydkamera kan bli standardutstyr om bord på fly og på flyplasser rundt om i verden.
Les mer

Fikk du med deg

Bygget studentbolig på 8,8 m2

Foto: Jan Nordén Her er Sveriges minste studentbolig.
Les mer

Her tjente ingeniørene mest

Foto: Dag Yngve Dahle NITOs lønnsstatistikk er her.
Les mer

Slik kan Costa Concordia berges

Foto: Illustrasjon: Lina Merit Jacobsen Bergingen kan bli en svært kostbar og tidkrevende jobb.
Donald-metoden kan brukes

Her er kameraet barna ikke ødelegger

Foto: Stein Jarle Olsen Nikons nye kamera er vanntett og tåler fall.
Les mer

Denne norske dingsen får Airbus til å sikle

Foto: Dolphitech Norskutviklet ultralydkamera kan bli standardutstyr om bord på fly og på flyplasser rundt om i verden.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.