GRENSELØST: - Det som er viktig for oss er å se på hele verdikjeden i forbindelse med naturgass, hvor vil det være best å bruke dette brenselet. Da tror vi at kraftproduksjon er best og at det gir klimamessig de beste resultatene. CO2 utslippene er globale og kjenner ingen grenser, sier Rune Bjørnson Foto: Anders J Steensen

– Gass løser klimautfordringer

Naturgass er dette århundrets brensel, og viktigst for å redusere CO2-utslipp, mener konserndirektøren for gass i Statoil, Rune Bjørnson.

Stavanger/Forus: Konserndirektør Rune Bjørnson har ansvaret for naturgass i Statoil. Et området som betyr mer og mer for Statoil, men også for Norge, siden Statoil også har ansvaret for salg av statens andel av naturgassen gjennom SDØE (statens direkte økonomiske engasjement).

Langsiktig

Naturgass står for en stadig økende andel av petroleumsproduksjonen på norsk sokkel. Fallet i oljeproduksjonen er kompensert med mer gass. De fleste nye funn som er gjort på 2000-tallet er av gass, og internasjonale oljeselskaper som Shell ser på gass som det viktigste bidraget innen energisektoren de nærmeste tiårene.

Hva er Statoils syn på naturgass?

– Historisk har naturgass gitt god avkastning og vi har langsiktig tro på naturgass. Dette er et konkurransedyktig brensel hvor det finnes store reserver. Naturgass er det reneste av de fossile brenslene og vil være svært viktig i en periode med overgang til de fornybare energiressursene. Per i dag er naturgass det eneste alternativet for å redusere CO2-utslippene i stor skala i OECD-landene. Nær 2/3 av utslippene av CO2 vil bli borte ved en overgang til gasskraft framfor gamle kullkraftverk.

– Vi tror at det vil bety mye for landene i Europa, men ikke minst i USA, hvor en stor del av kraftproduksjon er basert på kull. Fordelen med gasskraftverk er at de er raske å bygge og enkle å kjøre i gang. Mye av utviklingen vil avhenge av hvordan de forskjellige landene tolker avtalen som ble inngått i København like før jul.

Gassprisene

Finanskrisen har medført et sterkt fall i gassprisene. Hva betyr dette for Statoil?

– Opp mot 90 prosent av vårt salg er på langsiktige kontrakter der gassen i hovedsak er priset opp mot oljeprodukter . Gass har falt i forhold til oljeprisutviklingen, men gassprisene er ikke spesielt lave i et historisk perspektiv. Det er heller ikke slik at spotprisen gjenspeiler det Statoil får betalt for våre gassleveranser.

LNG

– Mange mener at skifergass vil endre gassmarkedene. Det vil bety døden for eksport av LNG til USA. Et tegn på dette er at det ligger mange LNG-båter i opplag. Hva vil endringen bety for Statoil?

– Etterspørselsveksten er ikke til stede i samme omfang som tidligere. Samtidig som vi opplever et presset gassmarked kommer det mye ny LNG inn i markedet blant annet fra Midtøsten. Mye av denne LNG-en er solgt på langsiktige kontrakter, ofte bundet opp mot oljepris.


PÅVIRKES LITE: - Rundt 90 prosent av vårt gassalg er solgt under langsiktige kontrakter. Store deler av dette volumet er priset mot oljeprodukter.

Bjørnsom sier at Statoil selger LNG der prisen er best, for tiden USA. Teoretisk kan en last skifte eier flere ganger under transport. Det har hendt at LNG som var ment for Europa er blitt fraktet helt til Asia.

– Vi har kommet godt i gang med produksjon av skifergass i USA. Sammen med Chesapeake, blant USAs største gassprodusenter, har vi boret flere brønner. I dag er produksjonen vår relativt begrenset – cirka 5000 fat oljeekvivalenter per døgn. Dette vil stige til et årlig volum på rundt 3 milliarder Sm3 i 2012, mens planen er at etter 2020 skal vi produsere rundt 10-11 milliarder Sm3 med gass per år.

Europa

Hva med Europa?

– Vi har store mengder gass, ligger nært markedet og er godt posisjonert. Våre kunder er primært store distributører, grossistledd, som igjen selger videre til lokale distributører. I liten grad selger vi til sluttkunder, men vi ser at det er i ferd med å øke, i dette tilfelle store industrielle kunder som vil ha en sikker leverandør.

– Opprinnelig ble vårt gassalg forhandlet frem basert på salg fra spesifikke felt, hvor det ble gjennomført en feltutbygging. I dag er det ikke slik. Vi henter gass fra alle de felt vi har andel i. Selve forsyningskilden er i dag i stor grad frikoblet fra leveringsforpliktelsen. Dette sikrer fleksibilitet og leveringsdyktighet. Vi kan kanalisere gass inn fra mange kilder. Totalt dekker vi rundt 14 prosent av Europas gassforbruk.

Bjørnson forteller at selskapet også planlegger nye gassverdikjeder og er en sentral aktør i den såkalte ”fjerde korridor’ som er en ny rørforbindelse fra Shah Deniz i Aserbajdsjan til Europa. Det vil blant annet avhenge av transittavtaler med Tyrkia for å få dette til.

Sjtokman

– Statoil er med i det store Sjtokman-prosjektet. Er det plass til all denne gassen?

– Jeg kan ikke si noe om utviklingen av selve Sjtokman, men fallende produksjon fra eksisterende gassfelt i Russland og andre sentrale deler av Europa krever at denne gassen må erstattes med ny gass. Europa trenger denne gassen. Alt tyder på at vi kommer til å få en etterspørselsvekst.

Bjørnsom mener gass vil være et viktig bidrag for å løse klimautfordringene. Allerede i dag sikrer eksporten av gass fra norsk sokkel lave CO2-utslipp fra den delen av elektrisitetssektoren i Europa som er blitt konvertert fra kull til naturgass. Dersom all norsk gasseksport for ett år erstattet kull i kraftproduksjonen i Europa ville dette betydd reduserte utslipp av CO2 med over 200 millioner tonn i året. Fortsatt er det mye gass på norsk sokkel, og vi har store leveringsforpliktelser.

Norge

– Det reises fra tid til annen skarp kritikk mot Statoil i forbindelse med innenlands bruk av naturgass i Norge. Dere anklages for å være uvillige til å selge gass i Norge.

– Vi selger gjerne gass i Norge, men norske kunder må være forberedt på å kjøpe gass på samme kommersielle betingelser som kundene på kontinentet.

– Under pressekonferansen vedrørende sokkelåret 2009 så framsatte oljedirektør Bente Nyland et ønske om å bruke mer gass til reinjeksjon for å kunne hente ut mer olje på norsk sokkel. Hva er Statoils syn?

– Vi har alltid som mål å få mest mulig ut av de feltene vi har eierandeler i og gjennom årene har vi vist at vi er helt i verdensklasse på dette området. Samtidig må vi selvsagt levere i henhold til de kontraktene vi har inngått, for at norsk sokkel skal opprettholde tilliten som pålitelig leverandør av gass til Europa. Begge hensynene må ivaretas.


NORGE: - Vi selger gjerne gass i Norge og leverer brorparten av gassen som forbrukes i det norske markedet, men norske kunder kan ikke særbehandles, sier Rune Bjørnson.


Bestill abonnement Få ett års abonnement av Teknisk Ukeblad + flott Fairtrade T-skjorte for kun 1440 kr! Bestill nå!

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

– Global oppvarming ikke til å ta feil av

Den amerikanske atmosfæreadministrasjonens siste klimarapport kom onsdag. Les mer

Ubåt kan ha bulket supertanker

Foto: HO Fortsatt uklart hvordan det japanske tankskipet ble bulket på åpent hav. Les mer


Ansetter igjen

Foto: ROBERT SORBO Volvo Aero ser slutten på finanskrisen. Les mer

BP-utblåsning påfører Statoil milliontap

Foto: Scanpix Oljekatastrofen i Mexicogolfen kan påføre Statoil et tap på minst 600 millioner kroner. Les mer

– Fremmed ballastvann truer kysten

Foto: Scanpix WWF frykter skade på det marine dyre- og plantelivet i Norge. Les mer

Enighet om reaktorfinansiering

Foto: ITER Organization ITER-landene har blitt enige om finansieringen av en reaktor til forskning på fusjonsenergi. Les mer




Abonner på miljø/klima-nyheter

RSS RSS-feed for miljø/klima finner du her: www.tu.no/rss/miljo

Finn leverandører av tekniske varer og tjenester

Profilerte utstillere ONS2010

Søk i skattelistene

Skriv fornavn og etternavn:

Fikk du med deg

TEST: Samsung Galaxy S:
Du verden, for en telefon

Foto: Stein Jarle Olsen Den tøffeste telefonen vi noen gang har lagt fingrene på. Punktum.
Les mer

Vil ha statlige eliteskoler for realfag

Foto: Stein Jarle Olsen Med et fåtall statlig finansierte realfagsskoler går Fremskrittspartiet for en markant elitisering av realfagsundervisningen i Norge.
Les mer

Prisen på CO2-rensing:
Kina: 125 millioner – Mongstad: 5,6 milliarder

Foto: Mona Sprenger Kineserne har bygget et CO2-renseanlegg like stort som testsenteret på Mongstad. Kostnaden for dette anlegget var 125 millioner kroner.
Les mer

Frynsegodene folk vil ha

Foto: Sara Johannessen,/ Scanpix Gigantbonus? Ekstra ferie? Hushjelp? Dette er de mest ettertraktede frynsegodene.
Les mer

– Norge har nok ingeniører

Foto: Mesta/Bo Mathisen Oppsiktsvekkende funn fra Manpower. – Pussig, mener Tekna.
Les mer

Fikk du med deg

TEST: Samsung Galaxy S:
Du verden, for en telefon

Foto: Stein Jarle Olsen Den tøffeste telefonen vi noen gang har lagt fingrene på. Punktum.
Les mer

Vil ha statlige eliteskoler for realfag

Foto: Stein Jarle Olsen Med et fåtall statlig finansierte realfagsskoler går Fremskrittspartiet for en markant elitisering av realfagsundervisningen i Norge.
Les mer

Prisen på CO2-rensing:
Kina: 125 millioner – Mongstad: 5,6 milliarder

Foto: Mona Sprenger Kineserne har bygget et CO2-renseanlegg like stort som testsenteret på Mongstad. Kostnaden for dette anlegget var 125 millioner kroner.
Les mer

Frynsegodene folk vil ha

Foto: Sara Johannessen,/ Scanpix Gigantbonus? Ekstra ferie? Hushjelp? Dette er de mest ettertraktede frynsegodene.
Les mer

– Norge har nok ingeniører

Foto: Mesta/Bo Mathisen Oppsiktsvekkende funn fra Manpower. – Pussig, mener Tekna.
Les mer

Underholdning

Annonsebilag til Teknisk Ukeblad

Innsikt 11 10
Innsikt 11 10 Infrastruktur
Innsikt 09 10 Investering & Vekst
Innsikt 08 10 Kvalitet, sikkerhet & risiko
Innsikt 07 10 Teknologi Design Konstr.
Innsikt 06 10
Innsikt 04 10 On & Offshore
 
(Du må ha PDF-leser for å lese Tema-bilag)
Annonsere?
Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2010 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Utvikler: Asbjørn Goa
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2010 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.