Kompost av chilensk hønsemøkk er ett av tiltakene som redder det norske klimaryktet.

Kvoter

Norge har kjøpt klimakvoter ved anlegget Santa Marta de Liray hvor kompostering av hønsemøkk kutter metanutslippene. Med kvoter herfra kan Norge øke sine utslipp med 62 000 tonn CO₂.

Bare i 2010 har regjeringen satt av 1,22 milliarder kroner til å kjøpe klimakvoter. Det sikrer at Norge kan fortsette å slippe ut langt større mengder drivhusgasser enn vi har forpliktet oss til gjennom Kyoto-avtalen.

Til nå har regjeringen avtaler for 1,5 milliarder kroner med 26 prosjekter som skal gi kutt i u-land.

Det er FN som kontrollerer at tallene stemmer og utslippene faktisk kuttes.

– Metodisk vanskelig

TVILER PÅ KVOTER: ¿ Vi har ingen garanti for at kullkraftverket byttes ut med vindkraft, og at ikke kullkraftverket kommer opp likevel, sier Steffen Kallbekken ved Cicero.

– Kontrollen er så god som den kan være, sier Steffen Kallbekken ved Cicero Senter for klimaforskning ved Universitet i Oslo til Teknisk Ukeblad.

– Den utføres av uavhengig tredjepart, Det Norske Veritas, for eksempel. Så skal prosjektet godkjennes av FN. Men samme hvor god kontrollen er, så er det metodisk veldig vanskelig å beregne hvor store kuttene faktisk er fra prosjektet

Ifølge Kyoto-avtalen skulle Norge maksimalt slippe ut en prosent mer enn 1990-nivå i 2008-2012.

Regjeringen vil i tillegg overoppfylle Kyoto med 10 prosent. I praksis lover de da at CO₂-nivået skal ligge på 45,2 millioner tonn i perioden. I 2008 slapp vi ut 53,8 millioner tonn, altså mye mer. Men Kyoto-avtalen åpner for å kjøpe seg ut.

Både biomassekraftverk i George i Sør-Afrika, vannkraftverk i Kina og tiltak ved sementfabrikker i Indonesia bidrar nå til Norges rene samvittighet. Skogprosjektet Green Resources Ltd. i Tanzania hvor Kjell Inge Røkke er en av eierne, gir Norge 385 000 ekstra tonn CO₂ å slippe ut.

Støtter kinesiske vindparker

Men først og fremst er det kinesisk vindkraft som gir Norge de store utslippsmulighetene. Nær halvparten av de norske kvotene stammer fra vindkraftprosjekter i Kina, som tilfører hele fem millioner klimakvoter (à 1 tonn). Men Kallbekken er i tvil om dette faktisk kutter Kinas utslippsvekst.

– Vi har ingen garanti for at kullkraftverket byttes ut med vindkraft, og at ikke kullkraftverket kommer opp likevel. Dette er et slags subsidie til fornybar energi. Men vi vet at subsidier ofte øker det samlede kraftforbruket. Dette er vanskelig, sier Kallbekken.

Norges regjering har planer om å kjøpe rundt 30 millioner klimakvoter i perioden 2008– 2012. Fram til i høst har de inngått kontrakter for 12 millioner klimakvoter. Bare 660 000 kvoter er levert så langt. Resten er i søkefasen eller venter på godkjenning fra FN.

– EU-kvoter mer effektive

Kvoter i u-land skal gi teknologioverføring og bidra til bærekraftig utvikling. Men det er uvisst hvor mye av dette Norge faktisk oppnår ved sine kvotekjøp.

– Det vil være problematisk hvis vi i hovedsak bruker kvoter til å kutte. Kvotehandel skal være supplementært, sier Kyoto-avtalen. Så dette kan bli et juridisk problem for Norge. Det er heller ikke like sikkert at kvoter fra u-land gir reelle reduksjoner som det å kjøpe i EU-markedet, som er bedre regulert, sier Kallbekken.

– Men EU-kvotene er også dyrere?

– Ja, de er dyrere. Det er derfor Norge selger kvoter i EU-markedet og kjøper kvoter i u-landene. Det blir nok en liten arbitrasje her.