– Virkemiddelapparatet er ikke utformet for miljøteknologi. Det adskiller seg radikalt fra andre markeder ved at det er mye mer risikofylt. Disse virkemidlene må ta høyde for at hvis du skal få investeringer som monner må du satse på de store bedriftene, sier Per Morten Vigtel.

Lobbyist

Vigtel omtales som en av Norges fremste lobbyister, er kjent for å ha fått penger til IT-Fornebu og jobber gjennom Forum for miljøteknologi blant annet for at Aker Solutions, Wärtsilä og Norske Skog skal få støtte til sine miljøprosjekter.

– Det som er utfordringen med å drive innen miljøteknologi er at dette er et umodent marked. Det er et resultat av politiske beslutninger, som gjør at risikoen er høyere, sier han.

Press på regjeringen

Forumet har det siste året presset hardt på regjeringen og virkemiddelapparatet for å skjerpe satsingen på miljøteknologi.

Blant annet har de satt seg ned med Innovasjon Norge for å finne de mest interessante støtteordningene for store industribedrifter.

– Det eneste vi fant som var interessant var IFU-ordningen, men den fikk vi beskjed om at bare var for små og mellomstore bedrifter. Etter en lang runde avdekket vi at store bedrifter kan søke likevel. På anmodning fra departementet kom vi med syv prosjekter i seks bedrifter og sendte av gårde en søknad 3. juli. Vi har fortsatt ikke fått svar, sier han.

Bedriftene som er med i Forum for Miljøteknologi har investeringsplaner innen miljøteknologi på mellom to og tre milliarder kroner, blant annet Aker Solutions, Wärtsilä, Eidesvik Offshore, Norske Skog og Scanmet.

– Dette er investeringer som ikke vil bli utløst uten relevante og tilstrekkelige virkemidler, sier han.

For lite penger

– Det er mange som spør om de store bedriftene ikke har råd til å satse selv? Svaret fra for eksempel Aker Solutions er at de har penger, men samtidig må de satse der de får lønnsomhet. Da går man sjelden for det mest risikable, legger han til.

Han mener den støtten regjeringen har kommet med så langt, 200 millioner kroner i frisk kapital til SIVA og 100 millioner kroner til et nytt fond for miljøteknologi, er for lite.

– Hva skal det monne for? Verdal alene trenger mer enn 100 millioner kroner. Xynergo hos Norske Skog trenger også mer enn 100 millioner kroner. Vi har identifisert prosjekter som viser investeringer for to milliarder kroner, som igjen vil utløse mange flere prosjekter.

Økonomene styrer

– Hvorfor satses det så lite på miljøteknologi fra myndighetenes side?

– Økonomene mener at den største miljøeffekten Norge vil oppnå er ved å satse på kvotesystemet, og dels ved å investere i uland, bevaring av regnskog og så videre. Regjeringen viser til satsingen på Aker Clean Carbon, men det kommer ikke før i 2020. Vi har prosjekter som virker med en gang, sier Vigtel.

Han har vært involvert i arbeidet til Aker Verdal, og kjenner også GE Energys planer i forbindelse med oppkjøpet av nabobedriften Scanwind godt.

– GE Energy ønsker gjennom oppkjøpet av Scanwind å konkurrere med Siemens. Statsministeren skal møte GE på høyt nivå, og må få frem en skikkelig ordning. Jeg tror at det er ganske gode sjanser for at GE satser i Norge, men da må de ha gode rammevilkår, sier han.

– Vi taper landskampen

Tore Tomter, sjef for fornybar energi i Siemens i Norge, mener Norge må komme i gang med å satse på miljøvennlig næringsstruktur før markedet blir tatt av aktører i andre land.

– Vi kan tape landskampen. Nå er det fortsatt en stund til dette markedet blir mettet på leverandørsiden, men det jobbes hele tiden med å skaffe mer kapasitet. Da må vi komme i gang, sier han.

– Jeg synes denne saken på Verdal er ganske typisk. GE ser på Midt-Norge som en mulighet - i konkurranse med blant annet Tyskland og England. De vil ha aktivitet nær markedet, med de fortrinnene de kan få, sier han.