Norge trenger en jernbanestrategi

Tidligere NSB-sjef – Jernbanepolitikken er en skam mener utredningen om høyhastighetstog, også kalt lyntog, er en politisk bløff. Han viser til at regjeringen de siste ti årene ikke har vært i stand til å realisere en Utreder ny intercity-standard mellom Oslo, Halden, Lillehammer og Skien.

Uelands kritikk er verken ny eller saklig. I forrige uke kom Fire alternativer mellom Drammen og Stavanger og i slutten av januar vil Jernbaneverket presentere sine konkrete forslag.

Utredningen er laget av fire av de største ingeniørselskapene, Multiconsult, Sweco, Rambøll og Norconsult. Oslo–Drammen er vanskeligst har utløst mye debatt i lokal- og regionaviser.

På denne måten er det også skapt ny interesse for jernbane som fremtidens viktigste kollektive transportmåte i den sørlige delen av Norge, der befolkningsveksten er beregnet å øke med 25 prosent innen 2040.

Flere av traséalternativene er overraskende og nyskapende. Utredningen har lagt vekt på at fremtidens jernbane ikke bare skal være en plan for å frakte mest mulig passasjerer til og fra Oslo, men også kunne danne utgangspunkt for ny satsing i distriktene.

Planene er dristige. Noen vil hevde at de er helt urealistiske. Det gjelder for eksempel forslaget om å legge deler av en høyhastighetsbane med toppfart 330 km/t i en Foreslår togtunnel under Rondane under deler av Rondane.

Samtidig er det verdt å merke seg at utredningen legger stor vekt på løsninger som skal være fremtidsrettet og gjøre minst mulig skade på natur og kulturminner. Hovedargumentet for å satse på raske tog er at dette transportmiddelet forurenser langt mindre enn tungtrafikk og fly. Å frakte en voldsomt økende mengde gods og passasjerer med tog er sikrere enn bil, buss og fly.

Rapporten fra den såkalte Forsiktig Kleppa om jernbaneutredning har fått mindre oppmerksomhet enn traséalternativene, men den bør bli retningsgivende for politikernes vurderinger av planene. Gruppa har vært sammensatt av lederne i norsk jernbane og konkluderer med at Norge trenger en jernbanestrategi der politikerne evner å legge planer for 20-40 år fram i tid.

Jernbanen i Norge ble i sin hovedstruktur bygd fra midten av 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Derfor mener gruppa at man trenger nye traseer og at disse bør bygges over lengre sammenhengende strekninger. Utbyggingen bør organiseres gjennom prosjektselskaper med langsiktig finansiering utenom det årlige statsbudsjettet.

Inntil storting og regjering har sagt sitt, må dobbeltsporene fra Oslo til Lillehammer, Skien og Halden prioriteres. Hvis ikke det skjer nå, får Osmund Ueland rett. Da er vi blitt utsatt for en politisk bløff.

Nok en gang.