Skrevet av: Helge Drange, Geofysisk institutt, UiB, og Bjerknessenteret

I TU 5. mars påstår Petter Tuvnes at observasjonsgrunnlaget for global oppvarming er usikkert. Årsaken skal være misvisende observasjoner og manipulerte analyser. Som belegg for påstanden viser Tuvnes til ulike nettsider.

Dersom det var slik at global bakketemperatur er “oppjustert” – angivelig for å konstruere en falsk global temperaturøkning – ville en forvente en systematisk forskjell mellom bakketemperatur målt med termometer og temperatur for den nedre delen av atmosfæren målt fra satellitt. Det er her verdt å merke at satellitt- og bakkemålt temperatur er uavhengige datasett da førstnevnte ikke er kalibrert mot bakkemålinger.

Siden de ulike datasettene er fritt tilgjengelig, kan Tuvnes påstand enkelt sjekkes – og tilbakevises.

Ingen støtte

Vedlagte figur viser to analyser av global temperatur målt på bakkenivå (blå farge) og to analyser fra satellittmålt temperatur (rød farge). Temperaturen er vist som endring relativt til 30-års perioden 1979-2008. Global temperatur for 2009 er vist med sirkler.

To hovedtrekk framgår av figuren: For det første er det stor variasjon fra år til år. Spesielt var ”El Niño”-året 1998 meget varmt og ”La Niña”-året 2008 relativt kjølig. For det andre gir de fire analysene en nær identisk temperaturøkning for perioden 1979-2008, illustrert med de rette linjestykkene. Det er verdt å nevne at en av Tuvnes hovedkilder, Dr. Roy W. Spencer, står bak den ene analysen (UAH). Figuren gir overhodet ingen støtte til Tuvnes bombastiske og alvorlige anklager.

Tuvnes viser videre til en rapport av Joseph D´Aleo og Anthony Watts hvor konkusjonen er at bortfall av stasjoner som måler temperatur og urbanisering har skapt en falsk temperaturstigning. Tuvnes unnlater å nevne at det er reist bred og tungtveiende kritikk av analysen og konklusjonene til D´Aleo og Watts, både i faglitteraturen og ellers.

Bildet er derfor betydelig mer balansert enn det Tuvnes vil ha det til, noe vedlagte figur også illustrerer.

Kull, olje og gass

Tuvnes avslutter med velkjent feilinformasjon om at atmosfærens økende innhold av CO₂ skyldes uslipp fra vulkaner og utgassing fra havet. Dette er i strid med et overveldende observasjonsgrunnlag, grundig dokumentert i faglitteraturen siden tidlig på 1970-tallet.

For eksempel øker havets CO₂-innhold, mens det skulle avta om Tuvnes påstand var rett. Videre er økningen størst i overflaten og minst i dypet; størst mot polene og minst i tropene. Dette mønsteret er verken i tråd med vulkanske CO₂-utslipp eller utgassing av CO₂ fra havet.

Sammen med en rekke andre uavhengige observasjoner og analyser av CO₂ i hav og atmosfære, er det svært godt grunnlag for å konkludere med at hovedbidraget til atmosfærens økende innhold av CO₂ skyldes bruk av kull, olje og gass.

Kanskje tiden er inne for realiteter, balanse og edruelighet i klimadebatten, også fra ”klimarealistenes” side?