• Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Om uriktige klimaspådommer og uetiske klimaalarmister

annonse:
annonse:
annonse:

Les også:

  • Skrevet av Petter Tuvnes, siv.ing. og klimarealist

De siste ledere i TU viser med all tydelighet at TUs redaksjon åpenbart har tatt et standpunkt i klimadebatten som samsvarer med propagandaen fra FNs klimapanel IPCC. Man har tatt det uvitenskapelige standpunkt at vitenskapen er avgjort, og lagt seg flat for autoritære personer som Al Gore, Gro Harlem Brundtland, IPCC-leder Pachauri m. fl. Men vitenskap er aldri avgjort. Sanne vitenskapsfolk er konstant skeptiske til alle etablerte sannheter, og spesielt bør man være skeptisk til så komplekse, umodne og mangesidige nye vitenskapstema som klimasaken dreier seg om. Tekna misbrukes også til å bære frem et politisk klimastandpunkt uten at dette er tatt opp med medlemmene.

Spådommene til FN IPCC om at økte utslipp av CO2 fra menneskelig aktivitet i atmosfæren skal føre til farlig global oppvarming og katastrofale klimaendringer ser ut til være uriktige. Spådommene er basert på klimamodeller som ikke stemmer med virkelige temperaturmålinger. Her er NASA-forsker dr. James Hansens (miljøvernminister Erik Solheims «hero») spådommer fra 1988 sammenlignet med virkelig temperaturutvikling.



Den virkelige temperaturen ligger lavere enn Hansens forutsetning om reduksjon av CO2 (Scenario C). Faktum er at det ikke har vært statistisk signifikant øking i global temperatur de siste 15 år, mens utslipp av CO2 fra menneskelig aktivitet har økt med over 30 %. Det er et sterkt bevis på at det er dårlig sammenheng mellom menneskeskapt CO2 og global temperatur, og at CO2 umulig kan føre til katastrofal global oppvarming.

IPCC har forsøkt å justere sine spådommer med årene, uten synlig hell:



Bare dette er nok til å forkaste myten om at økt CO2 skal føre til klimakatastrofe. Det er utrolig hvilke katastrofer klimaaktivistene skremmer med. Haltbrekken i Naturvernforbundet bruker stadig uttrykket «koking av kloden», og Dr. James Hansen snakket om at havene kan begynne å koke nylig i et intervju som ligger på internett. Et annet bevis på at CO2 ikke styrer klimaet er at historiske data viser at det er temperaturen som øker først, og deretter øker CO2 som følge av avgassing fra havet etter naturloven om absorbsjon av gasser i væsker (Henrys lov). Det er det som skjer nå også fordi temperaturen begynte å øke på naturlig vis etter lille istid på midten av 1800-tallet, mens CO2 begynte å øke på 1900-tallet. Utslipp fra fossile brensler ble signifikant først etter 1950. Da sank temperaturen frem til 1970-tallet, og enkelte hysterikere trodde det skulle bli ny istid. Andre bevis på at CO2 er en svak og ubetydelig klimagass er at målinger utført med satellitt over 10 år ikke har påvist noen effekt av variasjon av CO2 på global temperatur, mens variasjon i skydekke på noen få prosent har stor betydning (ref. Spencer & Braswell 2011). Dette er også i samsvar med målinger fra værballonger over 60 år (F. Miskolczi 2010). Målingene med værballonger har heller ikke påvist noen «hot spot» i atmosfæren, - noe som ifølge CO2-myten skal være et «fingeravtrykk» på at økt CO2 gir økt temperatur. Kort sagt så viser faktiske fysiske målinger at IPCC sine spådommer og modeller ikke er riktige. De siste 33 år har temperaturen økt bare med 0,42 ¿C, og det er bare halvparten av IPCC sine modeller. Andre historiske argumenter er at det har vært mye høyere innhold av CO2 i atmosfæren tidligere, bl.a. var det under en istid 10 ganger mer CO2 enn nå.

Når en teori/hypotese/myte, som menneskeskapt global oppvarming er, har feilet så åpenbart som virkeligheten viser, så er normal vitenskapelig praksis å erklære teorien som falsifisert, det vil si at den er uriktig. Deretter vil man normalt korrigere teorien og eventuelt forklare hva som er feil. Andre indikatorer på at klimaspådommene er uriktige er utdypet av dr. David Evans, tidligere miljørådgiver for regjeringen i Australia, her. Dr. Evans ble klimaskeptiker etter å ha avdekket uriktig informasjon fra klimaalarmistene, og det er mange som har snudd i klimasaken. En av de siste er professor dr. Fritz Varenholt.

Nylig er det sluppet en klimabombe i Tyskland: Professor Dr. Fritz Varenholt, sosialdemokrat, tidligere miljøbyråd i Hamburg, ekspert for FNs klimapanel IPCC og direktør for RWE Innogy (ledende innen fornybar energi) har gitt ut en bok sammen med geolog/paleontolog Dr. Sebastian Lüning: «Die kallte Sonne. Warum die Klimatkatastrophe nicht stattfindet» (Den kalde solen. Hvorfor klimakatastrofen ikke finner sted). Boken slakter IPCC sine klimaskremsler og tar til orde for at CO2 umulig kan ha så stor betydning for global oppvarming og klimaendringer som såkalt konsensus og «avgjort vitenskap» tilsier. Solen har mye større betydning enn hittil antatt. Varenholts endrede oppfatning om klima og IPCC kom etter at han har avdekket en mengde usannheter i IPCC-rapporter, som IPCC ikke ville korrigere, og at miljøaktivister med tilknytning til Greenpeace, World Wildlife Fund m. fl. for en stor del er forfattere av de politiske konklusjoner IPCC kommer med i rapporter. Varenholsts snuoperasjon i klimasaken er slått stort opp i tyske media (Die Welt, Der Spiegel, Bildt m. fl.).

I Norge har media, TU inkludert, vært en saueflokk etter ledersauene og kjendisene (Gro Harlem Brundtland, Al Gore, ekteparet Stordalen m.fl.). Media, i likhet med politikere, mangler åpenbart selv vitenskapelig innsikt til å avsløre klimabløffen, og har satt sin lit til forskere som er forutinntatt og betalt for å komme med de «riktige» politiske konklusjoner. Politikere elsker tanken på å avgiftsbelegge utslipp, selv om det kommer fra en harmløs gass som CO2, og har slukt rådene fra servile forskere og bevilgningssøkende klimaaktivister. Politikere, forskere og klimaaktivister ser alle en økonomisk gevinst i denne klimakarusellen. Smarte firma innen fornybar energi og PR-kåte kjendiser har kastet seg på pengekarusellen, mens journalistene og media har fyrt opp under skremslene. Fraværet av selvstendig tenkende og granskende journalistikk har vært like skremmende som klimaskremslene i seg selv. Det finnes mengder av fagfellevurdert vitenskapelig informasjon og forskning som viser at CO2 umulig kan føre til klimakatastrofe ( ClimateDepot, Heartland). Antatt forsterkende effekt av økt vanndamp stemmer ikke med målinger.

Flere og flere får et mer realistisk syn på CO2 og klima (mer enn 1000 internasjonale klimaforskere, mer enn 31000 akademikere i USA). De 97 % av klimaforskerne som tror på menneskeskapt global oppvarming, som er gjengitt i media, viste seg å stamme fra en undersøkelse hvor bare 77 hadde svart.

Climategate 1 og 2 har avslørt hvordan klimaforskere har jukset ( Manns hokeykøllegraf), forsøkt å stenge ute realistiske klimaforskere, boikottet tidsskrifter som har publisert artikler de ikke liker og sørget for at en redaktør måtte gå av, holdt tilbake offentlig informasjon sammen med mye mer av uetiske handlinger som forskere burde være for gode til. NASAs James Hansen har opp gjennom årene justert temperaturmålinger slik at det skal se ut som kontinuerlig oppvarming siden siste istid, mens originaldataene viser at det var omtrent like varmt rundt 1940 som nå, før det var nevneverdig utslipp av CO2 fra menneskelig aktivitet.

Fakegate er det siste nå (februar 2012). En fremtredende klimaalarmist, dr. Peter Gleick, har på kriminelt vis med forfalsket identitet, stjålet dokumenter og videresendt forfalsket dokument for å sette klimarealister i et dårlig lys. Avsløringen av dette er slått stort opp i USA, mens media i Norge slukte den forfalskede informasjon rått, uten å kontrollere riktigheten og opprinnelsen selv. Selvutnevnte etikkeksperter blant klimaalarmistene mener det er OK å lyve i klimasaken ( James Garvey i the Guardian).

Britisk høyesterett har avsagt dom om at 9 påstander i Al Gores film «An inconvenient truth» var løgner. Egentlig er det 35 usanne påstander i filmen som Gore fikk Nobelprisen for.

Klimaalarmistene har også i lengre tid manipulert temperaturmålinger og historiske data for at global temperaturutvikling tilsynelatende skal kunne korrelere bedre med utslipp av CO2 fra mennesker, som først begynte å stige på 1950-tallet. Michael Mann fjernet den varme middelalderen og kalde lille istid i sin «hockeykøllegraf» ved å rekonstruere temperatur ved hjelp av målinger av årringer i trær, men han utelot målingene som antydet lavere temperatur etter 1950. James Hansen ved NASA GISS har stadig justert bort de varme årene på 1930/1940-tallet. Nylig har forskere manipulert vekk det faktum at global temperaturøking har stoppet opp de siste 15 år ved å modellere inn tvilsomme korreksjoner for havtemperatursvigninger (ENSO), vulkanutbrudd (AOD) og total solstråling (TSI), på tross av at slike klimamodeller har vist seg å være uriktige.

CO2 er uskyldig. Glem CO2. Det er ingen grunn til å sette i gang noen feilaktige «føre var» tiltak på uriktig grunnlag. Beregninger basert på Canadiske modeller har vist at vil det koste 6 milliarder $ å fjerne 0,01 ppmv (0,01 milliondel) CO2 fra luften. Ifølge klimamodellene vil det tilsvare 84 trillioner $ for å for å redusere global temperatur med 1 ¿C. Men, ettersom klimamodellene har vist seg å være uriktige så vil ikke reduksjon av CO2 ha noen virkning i det hele tatt. Alternativet, som er å ikke gjøre noe og heller betale for de skader uvær fører til, vil bare koste 5-6 % av dette. Gjennomføring av tiltak for å forhindre skader fra naturlig uvær vil koste ca. 10 % av kostnader for å fjerne CO2. Det er imidlertid ikke noe mer ekstremt vær nå enn tidligere. Teknisk ukeblad nr. 1, 2012, skriver at «det blåser ikke mer enn før». Tilsvarende rapporter fra hele kloden avdramatiserer effekten av økt temperatur på vær og klima ( ClimateDepot, Heartland). Informasjon og forskningsresultater som er uavhengig av politisk forutinntatte forskningsprogram kan leses på wattsupwiththat, verdens mest leste klimanettsted og valgt som beste vitenskapelige nettsted i 2011 og 2012.

På grunn av at det er så store pengebeløp å grafse til seg innenfor klimahysteriet så er det naturlig at mange aktører hiver seg på; forskere, politikere, miljøaktivister, smarte forretningsfolk innen miljøbusiness og klimakvotehandel, journalister med mange flere. Mulighetene for svindel og korrupsjon er mange, og de mulighetene benyttes også. De som må betale er til syvende og sist oss vanlige mennesker som puster ut litt CO2, og det er de fattigste det går verst utover, relativt sett. De rike klarer seg alltid ved å skyve kostnadene over på andre.

Begynn selvstendig søking, journalister! Begynn med Varenholts bok, eller på www.wattsupwiththat.com, hvis utgiver, James Watt, også en gang trodde på menneskeskapt global oppvarming inntil han begynte å undersøke holdbarheten selv (se www.surfacestations.org).

CO2 er en harmløs klimagass, men meget viktig for livet på jorden gjennom fotosyntesen. Mer CO2 gir mer plantevekst og mer mat. All CO2-virksomhet (CO2 fangst, Stoltenbergs ”månelanding” og innsamling av 100 milliarder $ årlig til det korrupte FN, kjøp og salg av klimakvoter med tilhørende profitt for klimameglerne etc.) kan opphøre straks, og de enorme ressurser (tusenvis av milliarder $ !) som er planlagt brukt på å redusere CO2, til ingen nytte, kan brukes på virkelige problem som å bekjempe sult, sykdom, fattigdom, energimangel etc., samt motvirke negative endringer som følge av naturlige vær- og klimavariasjoner.

annonse:
Anbefalt for deg
Delinger på facebook