STRØMPRISEN

Dyrere strøm i Sør-Norge

Profilerte stillinger:

Strømmen blir dyrere i Sør-Norge enn i Sverige, ifølge analytiker.

annonse:
annonse:
annonse:

Les også:

De nordiske landene, med Island som et naturlig unntak, har et felles kraftmarked. Norge og Sverige har dessuten et felles marked for grønne sertifikater.

Men på grunn av begrensninger i kraftnettet er Norden delt inn i ulike strømprisområder.

Les også: Vil ha tre prisområder i Norden

Svingninger

En økende andel fornybar kraftproduksjon, og spesielt den store andelen vindkraft i Sverige, vil føre til at de nordiske kraftprisene de nærmeste årene vil svinge langt mer enn i dag, sa kraftanalytiker Olav Botnen i Markedskraft på en konferanse i Oslo i forrige uke. Det skriver bransjemediet Montel.

I de årene fram mot 2020 vil man i Norden ifølge Botnen se mange perioder der prisene faller ned mot null. Men det gjelder ikke i områdene med mye fleksibel vannkraft, som i Sør-Norge. Der kan nemlig vannkraftprodusentene spare på vannet til vinden slutter å blåse, slik at man unngår at det kommer for mye kraft inn i systemet. Denne vannkraften selges så på kraftmarkedet når vinden har løyet og prisene har steget.

Dermed kan kraftprodusentene i Sør-Norge slippe å selge kraften sin billig.

Les også: Advarer mot vindstopp etter 2015

Billig vindkraft

Sverige har mye vindkraft, og vil få enda mer. Denne kraften kan naturlig nok ikke holdes tilbake, men må produseres når vinden blåser, selv om prisene er lave. Dette vil strømkundene i Sverige også nyte godt av.

Markedskraft-analytikeren venter derfor at prisene i de sørligste prisområdene i Norge ofte vil bli høyere enn den felles nordiske systemprisen, mens prisområdene i Sverige vil i snitt bli rundt 2 euro/MWh lavere enn systemprisen på grunn av påvirkningen fra vindkraften, ifølge Botnen.

Enormt kraftoverskudd

Markedskraft tror at nordiske kraftpriser i snitt vil svinge mellom 36-42 EUR/MWh mellom 2013 til 2020. Det samlede kraftoverskuddet i Norden i 2020 anslår Botnen nå til hele 49 TWh, ifølge Montel.

Hovedårsaken til overskuddet er det felles svensk-norske elsertifi katsystemet, oppgraderinger av svenske kjernekraftreaktorer og den nye 1.600 MW Olkiluoto 3-reaktoren i Finland. I tillegg har det vært en betydelig og permanent reduksjon i industriforbruket siden finanskrisen i 2008.

Selv om kraftprisene synker, betyr det ikke at strømregningen nødvendigvis blir billigere. For alle husholdningskunder må i tillegg til selve strømprisen også ut med penger til både nettleie og elsertifikater.

Les også: Her beregnes risikoen for svikt i kraftnettet

annonse:
Anbefalt for deg
Delinger på facebook