Klima21 ønsker forskningsmilliard

– Vår anbefaling er en milliard kroner mer i året i 2015 enn i 2010, sier Siri Hatlen, leder for styringsgruppen for Klima21-prosjektet.

Mandag ettermiddag overrakte Hatlen rapporten "Kunnskap for klima" til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Rapporten gir ikke noe positivt bilde av den norske satsingen på klimaforskning.

KREVER MILLIARD: Slik bør midlene til klimaforskning trappes opp de neste årene, mener Klima21-gruppen.

Det trengs langt mer enn dagens 570 millioner kroner i året (FoU-statistikk 2007), mener gruppen.

– Underfinansiert

– Norsk klimaforskning er underfinansiert, uforutsigbar og kortsiktig, sier Hatlen, som ønsker en horisont for forskningen på 8-10 år, så man slipper frykt for kutt hvert eneste år.

– Vi anbefaler mer forutsigbar og langsiktig finansiering, sier hun.

Klima21 ble nedsatt som en del av klimaforliket på Stortinget i januar 2008, og har bestått av fire undergrupper som har sett på en rekke sider av klimapolitikken. Nå er arbeidet sammenfattet i et kort og tydelig dokument.

Forskning på klimasystemet og på konsekvenser av klimaendringer bør styrkes med 250 millioner kroner årlig hver innen 2015, mener Klima21.

– Liten gjennomslagskraft

Norske forskningsmiljøer er langt fremme på enkelte områder, men miljøene er fragmenterte og når ikke fram med informasjonen, ifølge Klima21.

– Forskningen har liten gjennomslagskraft hos beslutningstakerne, sier Hatlen.

Statsministerens klimaråd

Gruppen ønsker at statsministeren skal opprette et klimapolitisk råd som kan bidra til faktabaserte avgjørelser på klimafeltet.

De ønsker også å opprettholde Klima21 som en permanent gruppe og et møtested mellom næringsliv, forskning og politikere om klima.

Ett av områdene det bør satses mer på, er samfunnsvitenskapelig klimaforskning, mener Klima21.

Vil forske på teknologi

Klima21 ønsker særlig mer forskning på klimakutt i et samarbeid mellom det offentlige og næringslivet. Dette feltet bør styrkes med 500 millioner kroner per år innen 2015, i samarbeid med næringslivet, ifølge Klima21.

– Vi ser et stort potensial for teknologisk forskning og innovasjon. Dette må styrkes, sier Hatlen.

Næringslivet må også få bedre insentiver og rettigheter, og det bør også forskes mer på hvordan ulike virkemidler og rammebetingelser slår ut i praksis, mener Klima21.

Næringslivets andel av den klimarettede forskningen er på rundt 100 millioner kroner, viser tall fra 2007 gjengitt i rapporten.

Rommer mye

Så langt har regjeringen satset mest på forskning innen fornybar energi og CO2-fangst og -lagring. Men klimafeltet er svært bredt, og rommer alt fra naturfaglig forskning til biologi og samfunnsforskning.

Dette kom også tydelig fram gjennom det faglige innholdet på seminaret i forbindelse med overrekkelsen i regjeringskvartalet mandag, med presentasjoner fra klimaforsker Helge Drange, biolog Dag O. Hessen og forsker Hege Westskog ved Cicero.

– Det er fortsatt et enormt kunnskapsbehov, sier Hessen.

Kunne ikke love noe

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland kunne ikke love noen milliard.

– Forskningens vesen er å se de lange linjene, sier Aasland, og beklager seg over at hun og kollegene må holde seg til de årlige statsbudsjettene.

– Jeg har et medansvar for at vi fortsetter den satsingen på forskning vi har gjort de siste årene, sier Aasland og takker for de klare rådene og en "forbilledlig kort" rapport fra Klima21.

På spørsmål fra Teknisk Ukeblad bekrefter statsråden at kravet om en milliard er høyt i en tid da de offentlige utgiftene skal ned.

– Jeg har ingen garanti for å kunne få inn en milliard innen 2015. Jeg skal ha maksimalt press på å få til så mye som mulig, sier Aasland.