– De som har studert industriell økonomi er hybrider i positiv forstand, og det preger dem. Indøk-studiet gjør sivilingeniører til vellykkede kommersielle aktører – uten at de blir så spesialiserte som siviløkonomene er, sier Jan Petter Halvorsen, direktør i Mercuri Urval Oslo.

Attraktiv

Å ha et studium i industriell økonomi på CV-en har i årevis vært regnet som en sikker billett til en attraktiv jobb i norsk næringsliv.

Grunnen er åpenbar: Du blir en krysning mellom en sivilingeniør og en siviløkonom.

– Jeg vil anbefale folk å studere industriell økonomi. Studiet gir en bedre utdanningsmessig ballast enn sivilingeniørstudier. Det gjør deg mer attraktiv for industrien enn de fleste siviløkonomer. Det gjelder spesielt stillinger der du jobber mot tekniske prosjekter eller der du skal selge eller kontrahere tekniske løsninger. Du slipper dessuten ingeniørenes fordommer mot blåruss. Som indøk-er får du en vesentlig enklere reise i industrien enn en siviløkonom, sier han.

Verktøykasse

– Du blir også utstyrt med en svært god lederverktøykasse. Tar du indøk-studiet ved NTNU samt en MBA-grad fra utlandet, har du et meget godt utgangspunkt for å bli leder. Da er det ikke så mye mer du kan få ut av utdanningen, sier hodejegeren.

– Studiet gir gode jobber?

– Ja, definitivt. Disse kandidatene er svært populære i konsulentselskapene, som gjerne plukker de mest skoleflinke. Men jeg vil oppfordre flere indøk-ere til å komme seg ut av konsulenthusene, og søke seg over til det fysiske liv i industrien. De er få, og kan bli litt usynlige på arbeidsmarkedet, sier Halvorsen.

Teknologer vrakes til toppjobbene

Ulike kulturer

Magnus Valmot studerer industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Han er leder for linjeforeningen Bindeleddet – NTNU, som jobber for kontakt mellom studenter og bedrifter.

Han kan bekrefte at mange indøk-ere går inn i konsulentbransjen.

– Etterspørselen er veldig stor, særlig fra konsulentselskaper som McKinsey og Boston Consulting Group. Interessen er stor også fra ingeniørselskaper, meglerhus samt bank og finans. Etterspørselen er blitt større de senere årene, sier han.

I ingeniørkretser ser mange på indøk-ere som nesten-siviløkonomer i stripete dress og kun én interesse i hodet: Bunnlinja.

– Det henger kanskje igjen noen fordommer fra gamle dager, men søkermassen til studiet har endret seg. Før var det nok en mer utbredt økonomikultur blant søkerne. Disse møtte gjerne opp på Gløshaugen i dress. Men slik er det ikke lenger, sier Valmot.

Slik blir du headhuntet

Rekrutterer med fjellklatring