• Her er Liss-Anne Pettersen på vei ned løypa i Vars. Bildet er tatt fra verdensmesterskapet i speedskiing denne uken. Foto: Frank Berg

SPEEDSKIING

Liss-Anne er Norges raskeste ingeniør

I hvert fall på ski.

annonse:

Til daglig er Liss-Anne Pettersen prosjektingeniør i Grundfos og jobber med pumper. På fritiden driver hun med speedskiing.

Torsdag tok hun ny pers og satte samtidig ny norsk rekord for damer med 215,66 kilometer i timen.

Lørdag suste hun inn til VM-tittel i 225,01 km/t,  i VM-bakken i Vars i Frankrike.

– Farten er det som fenger. Det er alltid moro å slå sine egne og andres rekorder, fortalte Pettersen til Teknisk Ukeblad før helgen.

Tok OL-sølv

Liss-Anne Pettersen er en av de mest rutinerte speedskiutøverne i verden. Allerede i 1992 tok hun sølv under OL i Albertville, der speedskiing var demonstrasjonsgren.

Her satte hun sin forrige personlige rekord, med 212,892 kilometer i timen. Det holdt til en sølvmedalje.

Les også: Prepper ski med skrape og vinkelsliper

Spesialutstyr

Speedskiing-utøverne akselererer fra 0 til 200 kilometer i timen på 6,5 sekunder når de setter utfor fjellet i Vars.

Grundfos-ingeniøren beskriver traseen som svært bratt.

– På toppen oppleves det nesten som fritt fall, så jevner det seg utover, sier hun.

De fartsglade skikjørerne bruker spesialutstyr for å oppnå så lav luftmotstand som mulig. Åletrange dresser laget av vindtett lateks, aerodynamiske hjelmer og spesielle skumprofiler som festes bak leggene for å gjøre dem dråpeformede er en del av skiutstyret.

Skiene må ha en lengde på mellom 2,2 og 2,4 meter og veie maksimalt 15 kilo, ifølge reglene til det internasjonale skiforbundet FIS.

Les også: Se den olympiske byggeplassen

Kamp mot luften

– Følelsen man får når man nærmer seg 200 kilometer i timen er nesten ikke forklarbar, sier Pettersen.

– Du må jobbe for å stå mest mulig stille, du må virkelig kjempe for å kjøre raskere enn 200 kilometer i timen, forklarer hun.

Pettersen testet speedskiing for første gang i 1986, og fra 1989 var hun med i verdenscupen. Hun la fartskarrieren på hylla en liten stund, før hun tok den opp igjen i 2008.

Les også:

Disse sensorene hjelper norske utøvere til OL-gull

Nytt snøskredvarsel lansert

– Næringslivet bør støtte realfag like mye som idrett  

annonse:

Les også:

annonse:
Anbefalt for deg
Delinger på facebook