• Toårig NTNU: Kapasiteten på NTNU er sprengt. Ved å samkjøre seg mer med høgskolene kan NTNU på sikt redusere utdanningen til de to siste årene, foreslå professor Olav B. Fosso. foto: Trond Gram

MASTERGRAD PÅ NTNU

Vil kutte NTNU-studier til to år

Profilerte stillinger:

Ved å flytte de tre første studieårene til høyskolene, kan NTNUs kapasitet økes kraftig.

annonse:
annonse:
annonse:

Les også:

Energibransjen har en stor gruppe ingeniører som har begynt å planlegge pensjonisttilværelsen.

Samtidig står næringen foran store utbygginger. Behovet for ingeniører er økende, men NTNU klarer ikke levere tilstrekkelig mange ferske sivilingeniører.

Stort frafall

– Vi sliter med stort frafall de første to årene av studiene. Opptil 15–20 prosent av studentene forsvinner, sier professor Olav B. Fosso, instituttleder ved Institutt for elkraftteknikk ved NTNU.

Situasjonen skal være like ille for flere institutter, til og med verre. Matematikken er vanskelig for mange, både for de som kommer rett fra videregående skole og for de som har tatt en bachelorgrad ved en høyskole og som ønsker å ta utdanningen videre til en master- eller sivilingeniørgrad.

– På institutt for elkraftteknikk har vi mange søkere, inntakskravene er høye og studentene har gode karakterer. Likevel sliter de. Det er et enormt behov på energiområdet i dag, og vi burde hatt flere studenter.

Les også: En av tre sivilingeniører klarer ikke enkel matte

Mangler kapasitet

En av begrensningene er at det er mye lab­undervisning. Det er både plass-, utstyrs- og personellkrevende.

Allerede i dag er mange av auditoriene så fulle at studentene må komme tidlig for i det hele tatt å få plass.

– Vi nærmer oss også kapasitetsgrensen for veiledere, forteller Fosso.

Han ser et nærmere samarbeid med høyskolesektoren som en mulig vei å gå. Allerede i dag kommer noen av studentene fra høyskolene for å ta de to siste årene av mastergraden ved NTNU.

De kjøres gjennom noen kurs utenom den ordinære undervisningen, men Fosso forteller at det likevel er mange som sliter det første semesteret. Hovedårsaken er at studieløpene ikke er synkronisert mellom universitetet og høyskolene.

Endringsvilje: Instituttleder og professor Olav B. Fosso mener han kan utdanne flere sivilingeniører hvis høgskolene tar en større del av bachelorutdanningen.

Samarbeid med høyskolene

– I større grad enn i dag burde vi samarbeide med de regionale høyskolene. Vi har diskutert det en del her hos oss. Sammen kan vi få til en god del mer enn vi klarer i dag. På sikt bør vi vurdere om NTNU kun skal tilby de to siste årene og mastergradsstudium.

Ifølge Fosso er det hovedsakelig basisfagene matte, fysikk og kjemi som byr på utfordringer.

Sett med Fossos øyne er det viktige forskjeller mellom utdannelsen de tilbyr og den utdannelsen høyskolene tilbyr. Men for studentene er ikke den forskjellen like klar.

Les også: Toppelevene får egen mattebok

Høyskolene overdriver

Sist sommer fikk professor Olav B. Fosso en e-post fra en student. Han hadde kommet inn på Energi og Miljø på NTNU og på tilsvarende linje på en høyskole. Studenten ba om råd: Han kunne ikke finne noen forskjell på den treårige­ utdannelsen på høyskolen og NTNUs femårige mastergrad.

– Det er tilsynelatende ingen forskjell. Beskrivelse­ne fra høyskolene kan nok være litt feite. Det er en utfordring med ordbruk og oversalg.

Fosso får støtte fra Teknas president Marianne Harg, som bekrefter oversalg.

– I evalueringen av ingeniørutdanningen i 2008 ble det påpekt at det var overmarkedsføring og ikke tydelige nok beskrivelser av hva mange av høyskolene tilbyr, sier Harg.

Akademisk og teoretisk

Fosso merker forskjellene tydelig når han retter eksamensoppgaver og kandidatene er anonyme.

– Da kan jeg med en gang se om studentene har gått hele løpet på NTNU, eller om de kommer fra en høyskole. NTNU-studentene har en mer akademisk og teoretisk innfallsvinkel til oppgavene.

– Av og til klager bedriftene over at de ny­utdannete sivilingeniørene har en for teoretisk tilnærming, og at de i praksis ikke kan så mye som forventet?

– I så fall skulle de ikke ansatt en sivilingeniør, men en ingeniør med bachelorgrad. Det har en verdi å lære og se ting i et teoretisk perspektiv, men det er mer krevende, sier Fosso.

Les også: Nyvalgt NTNU-rektor vil ha mer spisskompetanse

Tekna kritisk

Teknas president Marianne Harg foreslo for flere år siden at daværende NTH kun skulle ta toårig master. I dag er hun kritisk til Fossos forslag. Hun frykter en standardisering kan svekke mangfoldet i utdanningen.

– Jeg tok dette opp med Dag Kavli da han var rektor ved NTH. Han syntes det var en dårlig idé så jeg la bort tanken, sier Marianne Harg.

– Det er likevel en viktig debatt Fosso reiser, den er preget av dilemmaer, mener Tekna-presidenten.

Høyre positive

Positiv: Høyres Svein Harberg reagerer umiddelbart positivt på Olav Fossos tanker og kaller det spennende tanker.

Høyres utdanningspolitiske talsmann, stortingsrepresentant Svein Harberg, stiller seg positiv til Fossos tanker.

– Dette er spennende. Vi er nødt til å målrette utdanningen, og dette kan bidra både til en forbedret bachelorutdanning og en mer spisset masterutdanning. Det kan være en vei å gå, sier Harberg.

Harg frykter at et tre pluss to-løp vil kunne svekke det teoretisk­e grunnlaget for sivilingeniørutdanningen, og tror i dag at et femårig løp gir et tyngre fundament.

– Det er en mulig løsning å lage mer standardiserte tre pluss to-løp noen steder og beholde femårige løp andre steder. Det er viktig å beholde mangfoldet.

Finansieringen må endres

Harg peker også på at om man velger å la NTNU kun tilby toårig påbygning for dem som allerede har en bachelorgrad, vil det kreve endringer i måten pengene fordeles på.

– Det er i dag romsligere økonomi rundt bachelorutdan­ningen og trangt rundt mastergraden. Hvis man ikke gjør noe med finansieringen, vil ikke NTNU ha råd til å begrense seg til, eller øke volumet på, påbygning til mastergrad, sier Marianne Harg.

Harberg bekrefter dette, og sier finansieringen må endres om man velger å fjerne eller redusere antallet studieplasser på de tre første årene fra NTNUs studieprogram.

Les også:

Slik skal Erna løse ingeniørkrisen  

Disse superelevene forgudes av Norges mektigste

I dette firmaet har alle ansatte aspergers

Derfor er elever i Singapore nummer én i matte

annonse:
Anbefalt for deg
Delinger på facebook