Universitetet i Bergen produserer flest studiepoeng per student av universitetene. Foto: UiB

Disse studerer mest

Ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo og Universitetet i Bergen tar studentene flest studiepoeng.

Ved Arkitektur- og designhøgskolen (AHO) i Oslo "produserte" studentene flest studiepoeng forrige studieår, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Deltid spiller inn

49,6 studiepoeng tok hver AHO-student i gjennomsnitt i studieåret 2007-08. Det er desidert mest av alle læresteder i Norge.

Samtidig er det noe mindre enn normert antall studiepoeng for vanlig studieprogresjon for fulltidsstudier, som er 60 studiepoeng per år.

Sidet er snakk om gjennomsnittstall, vil læresteder med mange deltidsstudenter komme noe dårligere ut enn andre læresteder.

– Lærestedene med størst andel deltidsstudenter får selvfølgelig lavest gjennomsnitt, sier Alice Steinkellner, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Fast struktur
TALL: UiB-studentene er effektive.
TALL: UiB-studentene er effektive.

Handelshøyskolen BI, som har svært mange deltidsstudenter, kommer dårligst ut av alle lærestedene med kun 31,7 studiepoeng.

Men andelen deltidsstudenter forklarer ikke forskjellene alene.

– Det er også slik at korte løp med fast struktur har en tendens til å ha høy grad av gjennomføring og høyt antall studiepoeng, for eksempel sykepleiestudiet, sier Steinkellner.

Vi ser for eksempel at Høgskolen i Sør-Trøndelag, som uteksaminerer mange sykepleiere, er på 3. plass med 45,4 studiepoeng.

Bra i Bergen

Samtidig plasserer en rekke høyskoler som tilbyr mange 2-3-årige kandidat- og bachelorstudier, seg lengre ned på lista.

Samtidig gjør flere universiteter, som tilbyr lengre studieløp med løsere struktur, det godt.

Best gjør Universitetet i Bergen det. Der tok studentene i snitt 46,3 studiepoeng.

– Dette er tall som vi er godt fornøyd med. Hos oss har antall studiepoeng per student økt jevnt de senere årene. Dette bygger nok på solid og godt arbeid både i fagmiljøene og relevante administrative avdelingene, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen.

Ble priset

Han viser at universitetet nylig fkk Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris for et praktisk rettet introduksjonskurs til masterstudiet i biologi.

– Våre utdanningsopplegg er kommet godt ut i ulike sammenhenger. Vi fikk også en svært god NOKUT-evaluering av vårt system for kvalitetssikring. Det er vanskelig å si om vi gjør noe som de andre institusjonenene ikke gjør, men vi har stor oppmerksomhet om dette og det gir god uttelling, sier rektoren.

NTNU er å finne litt over midten med en studiepoengproduksjon på 43,7 poeng. Universitetet i Oslo er like bak.

Les også: Dette studerer de lateste


Del på Facebook:

Så mye studerte de

  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo: 49,6
  • Universitetet i Bergen: 46,3
  • Høgskolen i Sør-Trøndelag: 45,4
  • Høgskolen i Bergen: 45,3
  • Høgskolen i Telemark: 44,8
  • Universitetet i Agder: 44,7
  • Universitetet i Tromsø: 44,5
  • Høgskolen i Tromsø: 44,5
  • Høgskolen i Lillehammer: 44,4
  • NTNU: 43,7
  • Høgskolen i Narvik: 43,6
  • Universitetet i Oslo: 43,4
  • Universitetet i Stavanger: 43,4
  • Høgskolen i Ålesund: 43,4
  • Høgskolen i Oslo: 43,3
  • UMB: 43,1
  • Høgskolen i Volda: 43,0
  • Høgskolen i Østfold: 40,9
  • Høgskolen i Vestfold: 40,5
  • Høgskolen i Buskerud: 40,3
  • Høgskulen i Sogn og Fjordane: 40,2
  • Høgskolen i Finnmark: 40,2
  • Høgskolen i Molde: 39,2
  • Norges Handelshøyskole: 39,0
  • Høgskolen i Stord/Haugesund: 39,0
  • Høgskolen i Harstad: 38,7
  • Høgskolen i Nord-Trøndelag: 37,7
  • Høgskolen i Akershus: 37,5
  • Høgskolen i Bodø: 36,9
  • Høgskolen i Gjøvik: 36,4
  • Høgskolen i Hedmark: 34,9
  • Høgskolen i Nesna: 34,1
  • Handelshøyskolen BI: 31,7

Studiepoengproduksjon ved ulike læresteder i 2007/2008. Kilde: Statistisk sentralbyrå.


 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Foto: Børge Lund

– Mine «groupies» er gjerne mannlige dataingeniører på 40 pluss med et hatforhold til Mac

Møt tegneren bak suksesserien Lunsj. Les mer

Utenlandske ingeniører redder industriveksten

Foto: Anders J. Steensen Det er flaut at vi ikke klarer å utdanne nok sivilingeniører selv, mener Norsk Industri. Les mer

71 år og like kald

Foto: Electrolux Ikke mange maskiner har gått like kontinuerlig i tiår etter tiår. Les mer


Denne blir ladbar neste år

Foto: Mitsubishi Tredje generasjon Mitsubishi Outlander kommer som ladbar hybrid. Les mer

Yme-plattformen kan være ubrukelig

Foto: Maiken Ree En konstruksjonsfeil kan gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen. 12 milliarder kroner kan være tapt. Les mer

– Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring

Foto: Fredrik Drevon Navarsete markerer seg som bygningsminister med grønne ambisjoner. Les mer

Fylkeskommunene redder hydrogenstasjonene

Foto: Håkon Jacobsen Overtar Statoils hydrogenpumper. Les mer




Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.