I 2004 - året etter Kvalitetsreformen - strøk universitetene 8,6 prosent av studentene.

Siden den gang har strykprosenten gått gradvis ned.

Klar trend

Den snek seg under 8 prosent i 2007, og falt markant i 2008. Da strøk universitetene bare 7,4 prosent av kandidatene.

Norsk Studentunion gleder seg over tallene, men er ikke overbevist om at de viser at studentene er blitt flinkere.

– Det er gledelig å se at færre stryker. Vi får håpe at det skyldes Kvalitetsreformen, men vi skulle gjerne visst mer om hvordan finansieringsmodellen spiller inn, sier Helge Lundsvoll Andersen, nestleder i Norsk Studentunion.

Finansieringsmodellen som kom med Kvalitetsreformen er nemlig basert på gjennomføringsgrad. Universitetene taper bevilgninger hvis studentene ikke gjennomfører studiene.

Her stryker flest

Pengestyrt?

Det koster altså penger å stryke for mange studenter.

– Vi er skeptiske til dagens finansieringsmodell, og mener man heller bør øke basisbevilgningene, sier Andersen.

Han antyder at strykprosenten kan øke igjen om noen år - på grunn av økonomiske kutt.

– Fortsett er det behov for å gjennomføre tiltakene som kom med Kvalitetsreformen. Flere universiteter har kuttet i seminarundervisning og oppfølgingen av studenter. Det kan hende vi ser negative effekter av det om noen år, sier Andersen.

– Ses på som litt dummere

Markant fall

Også ved de statlige høyskolene er strykprosenten lavere nå enn den var i 2004.

Men der steg strykprosenten fram til 2006. Siden da har den falt til dagens nivå.

Ved de vitenskapelige høyskolene, som generelt har lavest strykprosent, steg strykprosenten fra 2004 til 2006.

Men fra 2006 til 2005 falt andelen som strøk drastisk. Nivået var det samme i 2008 som i 2007.

Disse skolene gir best karakterer