16,5 prosent av studentene ved Høgskolen i Nesna strøk i fjor. Hver sjette student avsluttet altså studiene med strykkarakter.

Det viser ferske tall fra Database for statistikk om høyre utdanning (DBH).

Strykprosenten ved skolen har økt dramatisk, fra 6,0 prosent i 2006 via 9 prosent i 2007 til 16,5 prosent i 2008.

TABELL: Slik er strykprosenten

Små talls lov

– Dette er overraskende, siden vi før har ligget på landsgjennomsnittet. Jeg har ingen umiddelbar forklaring, men vi skal se nærmere på hva som ligger bak dette, sier høyskolens rektor Helge O. Larsen.

Han viser til at slike tall må ses over flere år.

– Tallene bør ses over tid, siden det kan være naturlige svingninger fra år til år. Vi har en del studier med få studenter. De små talls lov kan gi store utslag hvis flere slutter, sier rektoren.

Flest strøk ved høyskolene i distriktene, nærmere bestemt ved høyskolene i Finnmark, Gjøvik, Narvik og Ålesund.

Universitetet i Tromsø hadde høyest strykprosent blant universitetene. Der var andelen 9 prosent, et hakk foran NTNU og Universitetet i Stavanger – som begge strøk 8,6 prosent av studentene.

Dette er Norges beste arbeidsplass

Jarle Aarbakke.

Mest i utkantene

– Vi har en sterk tradisjon for kvalitetssikring. Vi var de første i landet som satte strenge ståkrav til profesjonstudenter med skyhøye inntakskarakterer fra videregående skole, sier Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø og leder av Universitets- og høyskolerådet.

Færrest strøk Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen, der strykprosenten var kun 2,7 i fjor.

NHH er – som Teknisk Ukeblad nylig omtalte nylig – skolen der flest får toppkarakter.

– Ulike læresteder har ofte en forskjellig vurdering av hva som kreves for å få gode karakterer. Vi har dedikerte studenter som har solide kunnskaper før de kommer hit, sier NHHs informasjonssjef Asle Haukaas.

Den private IT-høyskolen NITH har nest lavest strykandel, nemlig 4,9 prosent.

NHH, Universitetet i Bergen og høyskolene i Volda og Sogn og Fjordane utgjør en vestlandsk enklave av skoler med lav strykprosent.

Se strykprosenten for de ulike studiestedene

Strategiene

Aarbakke ser for seg ulike strategier for karaktersetting som kan forklare tendensene:

Variant 1: Institusjonene tar inn studenter med gode karakterer, og rendyrker disse gjennom strålende undervisning.

Variant 2: Institusjonene må litt lenger ned på karakterskalaen ved opptak, men følger opp studentene med topp undervisning og god oppfølging.

Variant 3: Institusjonene tar inn studenter med elendige karakterer og gir dem dårlig undervisning og laber oppfølging. Men siden skolene er redd for sitt rykte, gir de likevel studentene gode karakterer.

Variant 4: Studentene lærer lite og får middels karakterer, men de får jobb uansett. Skolens merkevare, ikke elevenes prestasjoner, er det avgjørende. University of Tokyo er et eksempel.

– Jeg tror ingen av utdanningsinstitusjonene i Norge er rendyrkede eksponenter for en av disse fire variantene, sier Aarbakke.

Disse skolene gir best karakterer

Finanskrisen skremmer flere til studier

Starttrøbbel gir luselønn