Underdal-utvalget foreslår nå flere tiltak for å få flere studenter til fullføre masterstudiene.

Lokkemat

Blant tiltakene er bedre studiefinansiering det siste året av mastergraden, altså mens studentene skriver masteroppgave.

– Vi vil ha på plass et bedre finansieringsopplegg det siste året. Vi ser for oss et enkelt opplegg, der en betydelig del av studielånet gjøres om til stipend når studentene fullfører masterstudiet. Stipendandelen bør altså økes markant hvis studentene fullfører. Slik får de et insentiv til å fullføre studiene, sier utvalgets leder Arild Underdal.

Dermed vil studentene redusere deltidsjobbingen, mener utvalget.

Ti timer

– Bruker studentene mer enn ti timer i uka på deltidsjobbing, kan det gå ut over studiene og bidra til at de slutter eller blir forsinket. Det er på ett tidspunkt særlig viktig at studentene konsentrerer seg om studiet, nemlig når de jobber med masteroppgaven. Derfor bør Norge prøve ut en slik finansieringsmodell, sier han.

Før Kvalitetsreformen fikk studenter som fullførte hovedfagsstudier et såkalt turbostipend på 50.000 kroner. Stipendet ble gitt som fratrekk i studielånet.

Underdal-utvalgets forslag er en lignende gulrot.

60 prosent

Og den trengs, mener utvalget. Kvalitetsreformen gjorde at færre studenter somler og blir forsinket med studiene.

Men fortsatt er frafallet for stort, sier Underdal.

– Ved mitt institutt sliter vi med å få flere enn 50 prosent til å fullføre masterstudiene på normert tid. De fleste forsinkelsene oppstår under oppgavearbeidet, sier Underdal, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Ensomt

– Hvorfor slutter studentene?

– Noen finner ut at de har valgt feil studium og faller fra tidlig i bachelorstudiet. Deretter holder mange normal studieprogresjon fram til de skal begynne på masteroppgaven. Da blir mange forsinket og noen faller fra, sier han.

De sliter altså med overgangen fra klasseromsbasert undervisning til eget prosjektarbeid.

– Bøygen er å gå fra forelesninger og seminarer til å jobbe med et eget lite forskningsprosjekt. I humaniora og samfunnsfag er masteroppgaven i stor grad et en-person-prosjekt, noe som gjør det ekstra utfordrende, sier Underdal.

Dårligere tilbud

Jens Revold (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, er ikke udelt positiv til forslagene fra det Høyre-initierte utvalget.

– Å komme med slike delforslag er alltid enkelt, men det er grenser for hvor mye man kan gjøre før det får budsjettmessige konsekvenser og dårligere tilbud på andre områder, sier han.

Han legger til:

– Alle typer insentiver er positivt, men vi har allerede insentiver i dagens system. Studenter som er forsinket, pådrar seg høyere lån. De bærer selv byrden, sier statssekretæren.