Kvalitetsreformen ga Norge 3-årige bachelorgrader og 2-årige mastergrader.

Aarbakke mener vi nå bør forlate denne modellen, og gå over til en 3+1-modell.

– Jeg har stor sans for modellen med en ettårig mastergrad etter en treårig bachelorgrad, og synes vi bør vurdere å innføre den her i landet, sier Aarbakke, til daglig rektor ved Universitetet i Tromsø.

Utvalg vil ha elitemaster

Glidende overgang

Han skisserer flere fordeler:

– Modellen er attraktiv fordi den gir studentene mye bedre muligheter for å fortsette på en doktorgrad. Da vil vi rekruttere studenter på masternivå, og ale dem opp i teori og metode. Vi vil få en glidende overgang fra master- til doktorgradsstudier, sier han.

Det kan snu den negative rekrutteringen til forskerstillinger i Norge, mener han.

– Det vil styrke forskningen, og bidra til at flere studenter går videre til doktorgradsstudier. Masterstudiet blir dermed en akademisk prekvalifisering til det virkelige livet, sier han.

Næringslivet: Utdanningen er for teoretisk

Ny formasjon

USA praktiserer en slik modell. Mange amerikanske universiteter tilbyr ikke en gang egne masterstudier.

De deler kun ut en mastergrad til studenter som avbryter doktorgradsstudiene.

Aarbakke bruker fotballmetaforer.

– I USA har masterstudiene ofte liten betydning. De er en integrert del av et doktorgradsløp. Nå har vi i Norge vært svært Europa-orienterte i noen år. Vi har fulgt opp Bologna-prosessen og formasjonen den stipulerte. Nå er det på tide å riste løs og se over dammen etter en ny midtbaneformasjon, sier Aarbakke.

Bachelorgrad gir ikke jobb