Ellingsrud har ingen grunn til å smile bredt av resultatene i Times Higher-QS World University Rankings 2007, som ble offentliggjort i forrige uke.

Der faller Universitetet i Oslo fra 177. til 188. plass fra i fjor til i år. Fra 2005 har UiO falt 50 plasser.

Kritisk

– Vi må passe oss for ikke å gå i motsatt retning som det resten av verden gjør. Her i landet fokuserer vi på bredde, mens man i andre land – også i Norden – satser på å utvikle de store og tunge universitetene. Den siste Times-rankingen viser at våre nordiske konkurrenter gjør det bedre mens vi gjør det dårligere, sier han.

Den siste tida har vi fått tre nye universiteter i Norge. Norges Landbrukshøgskole på Ås har blitt til Universitetet for miljø- og biovitenskap, mens høyskolene i Stavanger og Agder også har blitt universiteter. Høgskolen i Bodø blir sannsynligvis vårt neste universitet.

– Får vi enda flere universiteter, er jeg redd det går motsatt vei av hva som er ønskelig. Å slippe universitetstittelen fri på denne måten er problematisk. Jeg er kritisk til for mange universiteter. Det er rimelig klart at det fører til en spredning av ressursene, noe som går ut over kvaliteten, sier rektoren.

Han legger til:

– Samtidig kan det hende vi ikke har hatt nok fokus på publisering av forskningsresultater og andre faktorer som har betydning for slike rankinger, sier han.

Eliteuniversitet

Professor Steinar Stjernø leder et regjeringsoppnevnt utvalg som evaluerer universitets- og høyskolestrukturen. På en konferanse 22. januar 2008 vil utvalget levere sin innstilling til Kunnskapsdepartementet.

– Det blir svært interessant å se hva de kommer fram til, sier Ellingsrud.

Å satse på et norsk eliteuniversitet er blant sakene som ofte diskuteres. Professor Rune Slagstad tok tidligere i år til orde for at nettopp Universitetet i Oslo bør bli et slikt eliteuniversitet.

Profesjonsutdanningene, som medisin, teologi og lærerutdanning, bør flyttes til et annet lærested. Kun høyere grads studenter bør studere ved Universitetet i Oslo.

Hybrid

Slik kan UiO konsentrere seg om å nå opp i eliteklassen innen humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap.

– Problemet i dag er at det har utviklet seg hybridinstitusjoner innenfor akademia med en diffus blanding av forskning og undervisning. Dagens ordning legger ikke opp til at noen av delene fungerer særlig godt, sier Slagstad til Morgenbladet.

Stjernø-utvalgets leder synes tanken er spennende.

– Det er en dristig og spennende tanke. Man kan reise spørsmålet om det ville være verdt de praktiske og institusjonelle problemene. Det spørs dessuten om forskjellen mellom grunnforskning og profesjonsforskning er så stor at det lar seg forsvare, sier Stjernø til avisa.

Andre styrker

Mye tyder på at Høgskolen i Bodø blir Norges neste universitet. Rektor Pål Pedersen er slett ikke enig med UiO-rektor Ellingsrud.

– Nei, han sitter som leder av en institusjon der de ser verden fra Oslo. Vi er mer opptatt av at nasjonen som helhet skal få et løft. Et felles løft på flere fagområder på flere institusjoner gjør at vi drar lasset sammen i dette landet, sier rektoren.

– Det er ikke negativt å spre våre sparsomme ressurser for mye?

– De nye universitetene har en del elementer som de eksisterende universitetene ikke har. De bidrar med forskning og utdanning på andre fagområder enn de tradisjonelle teorifagene, og utvikler kompetanse på tematiske og ofte tverrfaglige områder. Dette er en utvikling som vi ser også internasjonalt, sier Pedersen.

UiO falt 50 plasser på to år

Toppskolene for teknologer