FALLER: Hvorfor faller de norske universitetene på universitetsrankingene? Illustrasjonsfoto: colourbox.com

UiO falt 50 plasser

Den årlige universitetsrankingen fra avisa The Times er her. Tallene viser at Universitetet i Oslo har grunn til å gråte. På to år har UiO falt 50 plasser.

Resultatene i Times Higher-QS World University Rankings 2007, som ble offentliggjort torsdag, er ikke hyggelig lesning for norske universiteter.

Her er lista

50 plasser ned

I 2005 kom Universitetet i Oslo, som generelt gjør det best av de norske universitetene i slike rankinger, på en 138. plass i denne rankingen.

I fjor hadde universitetet falt til 177. plass. Og i år har UiO falt ytterligere – til en 188. plass av de 200 universitetene på lista Universitetet i Oslo har altså falt eksakt 50 plasser fra 2005 til 2007.

Fortsetter utviklingen, kan UiO være ute av denne lista neste år.

Geir Ellingsrud, rektor ved Universitetet i Oslo, viser til at Times-rankingen blant annet legger vekt på intervjuer med næringslivsledere i engelskspråklige land.

– Et handikap

– Et av kriteriene i denne rankingen er hva næringslivsledere i Storbritannia og USA mener er de beste universitetene. De har vel knapt hørt om Universitetet i Oslo. Et slikt kriterium er et handikap for lille Norge, sier han.

Han legger til:

– Selvsagt er det ikke hyggelig at vi faller så mange plasser på to år. Resultatene betyr selvfølgelig noe, siden vi er med. Det handler om omdømmet vårt. Folk leser om det, og media er opptatt av det. Spørsmålet er hvor mye vekt man skal legge på en slik liste. Vi gjør det for eksempel mye bedre på den årlige Shanghai-rankingen, der vi nå har en 69. plass av alle universitetene i verden, sier rektoren.

Resultatene er ikke godt nytt for kunnskapsnasjonen Norge. Universitetet i Oslo er attpåtil eneste norske universitet som er inne blant de 200 universitetene.

Verken NTNU, Universitetet i Bergen eller andre norske utdanningsinstitusjoner er funnet verdig en plass på lista.

Andre klatrer

Ingvald Strømmen, dekanus ved NTNUs fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, mener tross dårlig uttelling at slike rankinger er en positiv ting.

– Internasjonalt blir universiteter målt på denne måten. Det må vi strekke oss mot. Samtidig er det ingen tvil om at dagens rankinger ikke slår ut i vår favør. Noe av skylda må vi ta selv, for eksempel ved at publikasjoner i enkelte tilfeller er blitt feilregistrert. Samtidig vil vi bli målt på en skikkelig måte. NTNU har for eksempel et formidabelt nettverk innen industri og forvaltning, noe som kanskje ikke alltid er blitt registrert i rankingene, sier Strømmen.

Mens Norge gjør skralere, klatrer andre nordiske universiteter på lista.

Uppsala Universitet har gått fra 111. til 71. plass fra i fjor til i år. Med det er universitetet best i Norden. Lunds Universitet klatret fra 122. 106. plass, mens Universitetet i Helsinki stiger fra 116. til 100. plass.

Københavns Universitet faller derimot voldsomt, fra 54. til 93. plass.

Se de 200 beste universitetene her

Best på engelsk

Prestisjetunge Harvard i USA beholder førsteplassen fra året før. Britiske Cambridge University beholder også andreplassen, men må denne gangen dele plassen med erkekonkurrenten Oxford og amerikanske Yale.

USA dominerer øvre del av lista, med Storbritannia som en god nummer to.

Beste ikke-angloamerikanske universitet er McGill University i Montreal i Canada. McGill tar 12.-plassen, noe som er et betydelig hopp fra 21.-plassen i 2006.

Beste ikke-engelskspråklige universitet er japanske University of Tokyo, som tar en pen 17. plass. Beste europeiske universitet utenfor Storbritannia er franske Ecole Normale Supérieure på 26. plass.

Best på teknologi? Prestisjeuniversitetet Massachusetts Institute Of Tehnology (MIT) må nå se seg slått av konkurrenten California Institute Of Technology (Caltech).

LISTA: De 200 beste universitetene


Del på Facebook:

Universitetsrankingene

  • Denne rankingen baserer seg på vurdering av 1500 næringslivsledere og 5000 forskere, andelen internasjonale vitenskapelig ansatte, andelen internasjonale studenter, antallet studenter per vitenskapelig ansatt samt antallet siteringer per vitenskapelig ansatt.
  • Det finnes flere internasjonale rangeringer av universiteter. I tillegg til The Times-rankingen er ARWU-rankingen til Shanghai Jiao Tong University den mest anerkjente.
  • I tillegg finnes den spanske Webometrics-rankingen, som legger mest på Internett-publisering av forskningsresultater og universitetenes tilstedeværelse på nettet.

 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Foto: Børge Lund

– Mine «groupies» er gjerne mannlige dataingeniører på 40 pluss med et hatforhold til Mac

Møt tegneren bak suksesserien Lunsj. Les mer

Utenlandske ingeniører redder industriveksten

Foto: Anders J. Steensen Det er flaut at vi ikke klarer å utdanne nok sivilingeniører selv, mener Norsk Industri. Les mer

71 år og like kald

Foto: Electrolux Ikke mange maskiner har gått like kontinuerlig i tiår etter tiår. Les mer


Denne blir ladbar neste år

Foto: Mitsubishi Tredje generasjon Mitsubishi Outlander kommer som ladbar hybrid. Les mer

Yme-plattformen kan være ubrukelig

Foto: Maiken Ree En konstruksjonsfeil kan gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen. 12 milliarder kroner kan være tapt. Les mer

– Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring

Foto: Fredrik Drevon Navarsete markerer seg som bygningsminister med grønne ambisjoner. Les mer

Fylkeskommunene redder hydrogenstasjonene

Foto: Håkon Jacobsen Overtar Statoils hydrogenpumper. Les mer




Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.