Mer lokale lønnsforhandlinger, mindre tarifflønn og mer resultatbasert avlønning.

Disse trendene i norsk arbeidsliv har økt lønnsforskjellene, heter det fra flere hold.

Stabilt

Men dette er slett ikke er tilfelle, viser den ferske rapporten fra det regjeringsoppnevnte Fordelingsutvalget.

Lønnsforskjellene i Norge har holdt seg stabile de siste 20 årene.

Forskjellene mellom den best betalte og den dårligst betalte tiendedelen var omtrent like store 2005 som i 1985.

Tross en viss liberalisering av lønnsdannelsen var altså lønnsforskjellene stabile i perioden.

De verste lønnstabbene

Ulikt

Ådne Cappelen.

– I Sverige har lønnsforskjellene økt betydelig i løpet av disse 20 årene. Det skyldes nok en viss avsentralisering av lønnsdannelsen. Lønnsdannelsen er blitt mindre koordinert der i denne perioden, sier Ådne Cappelen, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå.

– Har ikke dette skjedd også i Norge?

– Til dels, men i mye mindre grad enn i Sverige. Vi har kun hatt elementer av det i landet. Vi kan si det slik at lønnsforskjellene har økt i sektorer med lite innslag av sentrale lønnsforhandlinger, for eksempel i tjenesteytende næringer. Men i en rekke næringer har de ikke økt, sier direktøren.

Han legger til:

- Norge har fortsatt en av de mest sammenpressede lønnsstrukturene blant OECD-landene, sier Cappelen.

Topp og bunn

Andre undersøkelser har påvist at lønnsforskjellene har økt noe i kongeriket. En fersk undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning viser nettopp dette.

Men denne undersøkelsen sammenlikner gjennomsnittslønningene med lønningene til de fem prosent best betalte.

Fordelingsutvalgets tall gir forskjellene mellom den best betalte og den dårligst betalte tiendedelen, altså topp og bunn.

- Når vi sammenlikner utviklingen for disse to gruppene, ser vi at det ikke bare er topplederlønningene som har steget. Lønnsnivået for de dårligst betalte har steget omtrent like mye, slik at forskjellene ikke har økt, sier direktøren.

Slik går du opp i lønn

Del på Facebook: