Lønnsforskjellene - den såkalte lønnsspredningen - er mindre i Norge enn i andre land.

I sosialdemokratiet Norge gir sterke fagforeninger og høyt utdanningsnivå moderate forskjeller mellom lønnsvinnerne og lønnstaperne.

Her gir utdanningen deg mest

Markant

Men dette er i ferd med å endre seg.

I 1995 fikk de fem prosent høyest lønte 1,98 ganger så mye i lønn som gjennomsnittsarbeidstakeren (basert på medianen).

I 2006 - et drøyt tiår senere - var forholdstallet økt til 2,08. Det viser en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning ISF) i Oslo.

Lønnsforskjellene økte altså noe, men ikke voldsomt mye.

- Tallene er ikke dramatiske, men vi ser likevel en markant og jevn økning gjennom perioden. Spredningen er noe større for årslønn enn for timelønn, noe vi antar skyldes en økning i arbeidsmengde, drevet frem av gode tider, sier ISF-forsker Harald Dale-Olsen.

Tiårets lønnsvinnere

Stramt

Harald Dale-Olsen.

Lønnsforskjellene øker i gode tider.

- Vi finner en sammenheng mellom lønnsomhet og lønnsspredning. Økt lønnsomhet gir økt lønnsspredning både mellom og innen foretak. Vi finner også at økt stramhet på arbeidsmarkedet også gir økt lønnsspredning, sier forskeren.

Et stramt arbeidsmarked betyr at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft ikke er god.

Arbeidsgivere har problemer med å få tak i gode hoder med riktig kompetanse, slik at det er "arbeidstakers marked". En slik situasjon har vi gjerne i gode økonomiske tider.

- Bedre tider gir med andre ord økt lønnsspredning, sier Dale-Olsen.

Snart er lønnsfesten over

Permanent

- Vil lønnsforskjellene minske i dårlige tider?

- Perioden fra 1995 til 2006 omfatter gode år og dårligere år, for eksempel 2003. Umiddelbart ser det ut som forskjellene minsker når det går dårlig. Men økonomisk sett var verden et langt tryggere sted i 2003 enn i dag. Derfor er det ikke enkelt å si hva som skjer med lønnsforskjellene når Norge går dårlig, men jeg er ganske sikker på at forskjellene ikke vil øke mer når det går dårlig, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han sier at forskerne vet lite om hvorvidt lønnsordningene i arbeidslivet forblir uendret når det går dårlig med virksomhetene.

- Resultatbasert lønn er en av grunnene til at lønnsforskjellene øker i gode tider. Vanligvis er det mer utbredt jo høyere opp i bedriftshierarkiet man kommer. Dermed skal ledere og mellomledere merke de dårlige tidene mer enn andre. Men hvis det går svært dårlig over tid, kan det hende at disse lønnsordningene blir reforhandlet, slik at ledere og mellomledere får et større innslag av fastlønn og en mindre resultatfølsom del. Dermed kan store lønnsforskjeller bli permanente, sier Dale-Olsen.

Skyhøy lønnsvekst i 2008