colourbox.com
PENGER: Lommebøkene este mer ut i Norge enn i andre land. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Lønna øker mest i Norge

Lønnsfesten blir heftigere. Lønnsveksten i Norge det siste året ligger skyhøyt over lønnsveksten i andre land, viser ferske tall.

OECD kom nylig med statistikk over arbeidskraftkostnadene i industrisektoren i 26 land.

Arbeidskraftkostnadene inkluderer lønn, pensjoner, forsikringer, arbeidsgiveravgift og opplæringskostnader,

Markante forskjeller

Tallene viser at lønnskostnadene i Norge langt overstiger lønnsveksten i de andre 25 landene.

  • Fra mars til juni 2007 var veksten i Norge 2,5 prosent. Fra juni 2006 til juni 2007 steg arbeidskraftkostnadene med 11,3 prosent.
  • Til sammenligning er tallet for OECD-landene sett under ett bare 0,2 prosent. Fra 3. kvartal 2006 til 3. kvartal 2007 var veksten på kun 0,4 prosent.
  • I Tyskland økte ikke kostnadene fra 2. til 3. kvartal i år. Det siste året sank de faktisk med 1,9 prosent. For Storbritannia, Frankrike og USA er trenden omtrent den samme, men der viser tallene ikke en nedgang, men en svak økning siste år.
  • Også i vårt naboland Sverige, som også praktiserer den nordiske forhandlingsmodellen mellom partene i arbeidslivet, er tallene langt lavere enn her på berget. Der var veksten på 0,2 prosent siste kvartal, og 2,2 prosent siste år.
  • Tallene for Danmark er noe høyere, men veksten er likevel under halvparten av veksten i Norge. I Finland har arbeidskraftkostnadene sunket både siste kvartal og siste år.

Dette er lønnsvinnerne

Statistisk sentralbyrå står bak tallene for Norge.

Roger Bjørnstad, forsker i SSB, peker på to hovedforklaringer til at norske arbeidstakere ikke har grunn til å klage om dagen.

Får sin del

– Det at lønnsveksten er høy må ses i sammenheng med det stramme arbeidsmarkedet her i landet. Vi har svært lav arbeidsledighet og fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft. I andre OECD-land, for eksempel i Euroområdet, er det ikke slik i like stor grad, sier forskeren.

Norsk næringsliv går så det suser om dagen.

Bevis i banken

Også det viser på kontiene til Ola og Kari nordmann.

– Den norske modellen gjør at vi har en tradisjon for at arbeidstakerne får en del av kaka når virksomhetene går med solide overskudd. Arbeiderne får sin del i form av høy lønnsvekst. Denne mekanismen er nok ikke like klar i land utenfor Norden, sier han.

Ikke skremt

– Er ikke det høye lønnsnivået hemmende for norsk næringsliv?

– Arbeidsgiverne vil selvsagt alltid hevde det, men i praksis er de nok fornøyd med hvordan den norske lønnsdannelsen fungerer. En av grunnene er nok at arbeidsledigheten må bli langt lavere i Norge enn i andre land før lønnsveksten blir svært høy. En annen grunn er at vår sammenpressete lønnsstruktur gjør høyt kvalifisert kompetanse billigere enn i mange andre land, sier Bjørnstad.

I disse bransjene tjener du best

Dette sier stillingsannonsene

Få rakettstart på karrieren

Flere blir headhuntet

De beste frynsegodene


Del på Facebook:

Endring siste kvartal

  • OECD-snitt: 0,2 %
  • Australia: 1,6
  • Østerrike: -1.8
  • Belgia: 0.4
  • Canada: 0.2
  • Tsjekkia: -0.2
  • Danmark: 0.8
  • Finland: -0.4
  • Frankrike: 0.3
  • Tyskland: 0.0
  • Ungarn: 0.1
  • Irland: 0.6
  • Italia: 0.9
  • Japan: -0.3
  • Korea: -0.7
  • Luxembourg: -0.3
  • New Zealand: 0.0
  • Norge: 2,5
  • Polen: -0.5
  • Portugal: -0.3
  • Slovakia: -1.5
  • Spania: -0.3
  • Sverige: 0.2
  • Storbritannia: 0.3
  • USA: 0.3

Prosentmessig endring i arbeidskraftkostnadene fra 2. kvartal til 3. kvartal 2007. Kilde: OECD.

Endring siste år

  • Australia: 3,6
  • Østerrike: -5.5
  • Belgia: 0.0
  • Canada: 3,5
  • Tsjekkia: 1,9
  • Danmark: 5,3
  • Finland: -3.7
  • Frankrike: 1.0
  • Tyskland: -1.9
  • Ungarn: 0.1
  • Irland: -1.2
  • Italia: 2,6
  • Japan: -2.7
  • Korea: 0.2
  • Luxembourg: -2.2
  • New Zealand: 3,1
  • Norge: 11,3
  • Polen: -2.8
  • Portugal: -2.8
  • Slovakia: -5.1
  • Spania: -1.5
  • Sverige: 2,2
  • Storbritannia: 2.0
  • USA: 0.6

Prosentmessig endring i arbeidskraftkostnadene fra 3. kvartal 2006 til 3. kvartal 2007. Kilde: OECD.


 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Foto: Stein Jarle Olsen

En kraftpakke av de sjeldne

Holder Sonys nye håndholdte mål? Vi har testet Playstation Vita

Mattenøtt: Klarer du denne?

Illustrasjonsfoto: Colourbox Trim de små grå med ukens noe innfløkte problem. Les mer

– Strømprisen like viktig som bensinprisen i USA

Foto: Håkon Jacobsen Nordmenn har samme forhold til strømprisen som amerikanerne har til bensinprisen, mener energiminister Ola Borten Moe. Les mer


– Norge har et forsprang på flytende vind

Foto: Øyvind Hagen/Statoil Flytende vindkraftverk vil slå igjennom i løpet av et par år, tror DNV-topp. Statoil søker nå konsesjon for Hywind-park i USA. Les mer

Skal lage bedre skipsmotorer

Foto: Wärtsilä Verdens to mest dominerende skipsmotorprodusenter får 17 millioner euro til å utvikle enda bedre motorer. Les mer

Nå blir klimaskeptikerne hørt

Illustrasjonsfoto: colourbox.com Den neste store rapporten fra FNs klimapanel legger vekt på kritikernes innvendinger. Les mer

Solid fra Kongsberg

Foto: KDA Kongsberg-gruppen fikk et driftsoverskudd på 2,1 milliarder fra en omsetning på 15,1 milliarder i 2011. Les mer




Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.