Først skjøtter de sin vanlige jobb på dagtid. Når de kommer hjem, venter arbeid med hus og barn. Kvinner jobber doble skift, har feminister hevdet i årtier.

Nå viser en undersøkelse gjort ved London School of Economics And Political Science i London (LSE) at det ikke er tilfelle. Den totale arbeidsbelastningen av jobb, husholdningsarbeid og frivillig arbeid er omtrent like stor.

Lik byrde

I gjennomsnitt for en rekke europeiske land utgjør den totale belastningen om lag åtte timer per dag for både kvinner og menn.

Catherine Hakim, sosiolog og seniorforsker ved LSE, skriver i tidsskriftet "Renewal: A journal of social democracy" at nye studier av tidsbruk i mange europeiske land er det som avslører at myten om doble skift står for fall.

– Nå har vi tilgang til et mye mer nøyaktig og korrekt bilde av hvordan familier og enkeltpersoner deler arbeid. Disse dataene motbeviser den vel innarbeidede teorien om at kvinner jobber uforholdsmessig mye på jobb og hjemme totalt sett. Feminister klager konstant over at menn ikke tar sin del av arbeidet. I realiteten tar de fleste menn mer enn sin del av byrden, skriver Hakim.

Menn utfører fortsatt mer betalt arbeid enn kvinner, mens kvinner fortsatt gjør mest husarbeid. Når en familie får barn, gjør menn mer betalt arbeid mens kvinner ofte går over til deltidsarbeid. Dette forsterker likevel ikke kjønnsforskjellene. Poenget er at den totale arbeidsbelastningen forblir omtrent den samme, skriver Hakim i en e-post til Teknisk Ukeblad.

– Kjønnsforskjeller er generelt stabile, men dataene viser ikke at kjønnsforskjellene øker. I stedet blir de langsomt mindre over tid. Men det totale antall timer produktivt arbeid er i gjennomsnitt det samme for kvinner og menn i de fleste moderne samfunn. I de skandinaviske landene er det til og med slik at menn jobber flere antall timer enn kvinner. Der er argumenter om at menn skal gjøre mer husarbeid faktisk urettferdige, sier Hakim.

Mødres "lønnsstraff" er halvert

Mer for menn

Odd Vaage, rådgiver i Statistisk sentralbyrås seksjon for levekårsstatistikk, har tall som bekrefter det LSE-forskeren sier. Tallene viser at i Norge var totalbelastningen litt høyere for kvinner enn for menn i 1971, 1980 og 1990, men i 2000 var timebelastningen høyere for menn enn for kvinner.

– Våre tall for tidsbruk viser at forskjellen i total belastning ikke er stor mellom norske kvinner og menn. Kvinners belastning er lite grann større, men tallene viser at kvinner ikke jobber to skift. Det gjelder i Norge og en rekke europeiske land, sier Vaage til Teknisk Ukeblad.

Han påpeker likevel at betalt og ubetalt arbeid til en viss grad måles forskjellig.

– På jobben regnes både selve arbeidet og pausene med. Når det gjelder arbeid i hjemmet, regnes kun selve arbeidet – ikke pausene – med. Derfor vil den reelle tidsbruken for arbeid i hjemmet være litt høyere enn tallene viser, sier rådgiveren.

– Betalingen er ulik

I Likestillingsombudet har de følgende kommentar:

– Den samlede arbeidstida er lik, men betalingen er ulik, sier Ylva Lohne, seksjonssjef i Likestillings- og diskrimineringsombudet, i en kommentar til tallene.

– Kvinner gjør mer ubetalt arbeid enn menn. Legger man ubetalt og betalt arbeidstid sammen, er det nok riktig at kvinner og menn har noenlunde samme arbeidstid. Det at den samlede arbeidstida i Norge er blitt større for menn enn for kvinner, har nok å gjøre med at norske kvinner både har høy yrkesdeltakelse og får mange barn. For å redusere tidsklemma går mange kvinner over til deltidsarbeid når de får barn, sier hun.

Hun legger til:

– Men siden kvinner gjør mindre betalt arbeid, går de glipp av lønn, pensjon og en rekke sosiale velferdsgoder. Vi synes ikke det er uproblematisk. Vi bekymrer oss for kvinners tilgang til disse godene, sier Lohne.

Høyt utdannede trives dårligst på jobben