En norsk forskergruppe har koblet statistikk over IQ målt på Forsvarets sesjon, antall år utdanning de samme personene har tatt samt foreldrenes utdanningsnivå.

Tre år mer

De som gjorde det best på IQ-testene og regnes for å være på "høyt evnenivå", tar gjennomgående mer utdanning enn dem som er på middels og lavt evnenivå.

Antall utdanningsår øker med evnenivået. Det betyr at utdanningsnivået stiger med intelligensen.

Personer med middels utdannede foreldre tar i snitt 11,7 års utdanning hvis de har lav IQ. 11,7 år inkluderer ni års grunnskole og 2,7 år på videregående skole.

Har personene derimot høy IQ, tar de i snitt 14,6 års utdanning. Det vil praksis si ni års grunnskole, tre års videregående skole og 2,6 års høyere utdanning.

Klare skiller

– Evnenivået er en svært viktig faktor for folks utdanningsnivå. Vi ser for eksempel at evnemessig er spranget fra å ta 11 til 12 år utdanning ganske stort. Skillet mellom å fullføre og ikke fullføre videregående skole er også nært knyttet til evnenivået, sier Petter Kristensen, forskningssjef ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt.

Petter Kristensen.

Statistisk sett tilsier dette at personer med videregående skole er mer intelligente enn personer uten videregående skole, personer med høyere utdanning er mer intelligente enn personer uten høyere utdanning, personer med mastergrad er mer intelligente enn personer med bachelorgrad og sivilingeniører er mer intelligente enn ingeniører.

– Analysene viser et konsistent forhold mellom disse variablene. Samtidig kan faktorer som interesse for faget også spille inn. Vi ser at foreldrenes utdanningsnivå også har en markant effekt. Vi kan lure på hvorfor sosial bakgrunn har så mye å si i det sosialdemokratiske Norge, men det viser ihvertfall at Harald Eias felttog mot denne type forskning ikke gir et fullstendig bilde, sier han.

Evner betyr mest

Både på lavt, middels og høyt evnenivå stiger utdanningsnivået med foreldrenes utdanningsnivå. På middels evnenivå tar personer med foreldre som har lang universitetsutdanning 1,9 til 2,2 år lengre utdanning enn personer med foreldre som bare har grunnskole.

Men tallene viser tydelig at utdanningsnivået stiger med IQ-nivået uansett hvilket utdanningsnivå foreldrene har. Vi kan si det slik: Utdanningsnivået stiger med IQ-en også når vi kontrollerer for foreldrenes utdanningsnivå.

– Evnenivået betyr likevel litt mer enn foreldrenes utdanning. Forskjellen er ikke veldig stor, men den er der, sier Kristensen.

Stabilt

NOVA-forsker Jon Ivar Elstad har forsket på slike problemstillinger i en årrekke. Han understreker betydningen av familiemiljøet.

NYTT: Fredrik Jensen, forsker ved Naturfagsenteret på Blindern i Oslo, har tatt flere år utdanning enn gjennomsnittet.

– Forskerne Gudmund Hernes og Knud Knudsen viste allerede på 70-tallet at foreldrenes utdanning har mye å si. Norge er et åpent land med mindre sosiale skiller enn andre vestlige land, men betydningen av sosial bakgrunn har ikke minsket siden 70-tallet, sier Elstad. Han beskriver funnene på denne måten:

– Siden evner betyr litt mer enn familiebakgrunn, kan vi si at middelmådigheter fra høyt utdannede lag av befolkningen ofte tar like mye eller mer utdanning enn talenter fra lavere sosiale lag, sier Elstad.

Fredrik Jensen, forsker ved Naturfagsenteret på Blindern i Oslo, har med sin mastergrad totalt 19 år utdanning.

– Jeg tror Forsvarets test også tester teknisk innsikt og dermed matematiske kunnskaper. De som gjør det bra på det, gjør det gjerne også bra i skolefag. Samtidig viser vel annen forskning at det er en samvariasjon mellom intelligens og karakterer, og da virker det troverdig at det er en samvariasjon også mellom evnenivå og utdanningsnivå, sier Jensen.

Tallene gjelder menn født i 1967 til 1971. Antall utdanningsår er registrert da disse var 28 år. Data for evnenivå er fra Forsvarets sesjon da personene var 18 år. Resultatene er publisert i Journal of Biosocial Science.