Elever som har valgt fordypning i matematikk og fysikk i videregående skole gjør det dårligere i fagene enn i 1998, meldte forskerne bak den internasjonale TIMSS-undersøkelsen (TIMSS Advanced) med brask og bram før jul.

Den storstilte Pisa-undersøkelsen viser samme tendens.

Sjøberg, som er fysiker og professor i naturfaglig didaktikk ved Universitetet i Oslo, går i dette intervjuet med Teknisk Ukeblad krast ut mot disse undersøkelsene.

Han mener de sammenlikner epler og pærer - fordi det ikke lenger er de flinkeste elevene som velger realfag.

Realister opptrer nerdete i media

Feilslutning

– Tidligere var solid fordypning og gode karakterer i matematikk og fysikk inngangsbilletten til videre studier med høy prestisje og rang, som igjen åpnet dørene til gode jobber. De som valgte den gamle reallinja ved gymnasene var gjerne de flinkeste elevene, som skulle bli sivilingeniører eller medisinere. Realfag ses ikke på som så attraktivt i dag. Dermed velger ikke de flinkeste elevene nødvendigvis realfag. Mange vil for eksempel heller studere journalistikk. Det krever svært gode karakterer. For å få så gode karakterer, velger de fag som krever mindre arbeid enn realfag, sier Sjøberg.

Sjøberg bruker sterke ord:

– Når vi sammenlikner prestasjoner over en periode på 15 - 20 år, er det en forutsetning at vi sammenlikner like grupper. Gruppene må være direkte sammenliknbare. Men det er de ikke. Da kan vi heller ikke konkludere med at undervisningen er blitt verre, lærerne er blitt svakere eller at elevene presterer dårligere enn før. Det vil være en feilslutning, sier Sjøberg til Teknisk Ukeblad.

Elevene kan mindre matte

Politikk

Allerede i 1985, da Sjøberg var ansvarlig for den første sammenliknende undersøkelsen av elevers kunnskapsnivå i realfag (SISS), advarte han mot politisk misbruk av sammenlikninger som ikke holder mål.

– Internasjonale undersøkelser som Pisa og Timss handler mye om politikk. Drivkraften bak er økonomi og internasjonal konkurranse. Vi har i dag et styrende regime innen norsk utdanning som sørger for at vi er med på alt som finnes av internasjonale sammenliknende undersøkelser. Få andre land deltar i så mange av undersøkelsene. I den siste Timss-undersøkelsen var det for eksempel bare ti land som deltok. Finland, som ofte trekkes fram som som et utdanningsmessig forbilde, deltar kun i Pisa-undersøkelsen, sier professoren.

– Du mener dette sier noe om Norge?

– Dette blir merkelig i forhold til mange andre land. Det virker som vi her i Norge har manglende tro på at vi gjør de riktige tingene. Kanskje viser dette at vi er et lite land med dårlig selvtillit og store ambisjoner. Kanskje har vi også fått et regime i både skole og høyere utdanning som har en nokså naiv og overdrevet tro på at alt kan telles, måles og evalueres. Det er en form for økonomisk og byråkratisk tenkemåte som nesten aper etter bedriftsøkonomenes bunnlinjetenkning, sier Sjøberg.

– Realistene har selv skylda

Liv Sissel Grønmo.

Tar ikke kritikk

Liv Sissel Grønmo, førsteamanuensis ved UiO og ansvarlig for Timss-undersøkelsen i Norge, avviser kritikken.

– Flere tidligere undersøkelser har vist at elevenes valg av matematikkurs i grunnkurset på allmenne fag - enten teoretisk (1MX) eller praktisk (1MY) - er sterkt korrelert med tidligere matematikkprestasjoner. Det ser altså ut til at elever som er gode i matematikk i grunnskolen, også velger matematikk i videregående skole, sier hun.

- Men har ikke Sjøberg et poeng i at de flinkeste elevene i større grad enn før velger andre fag?

- Jeg sier ikke at det ikke er uproblematisk å gjøre slike studier over tid, men tallene tyder ikke på det. De norske "ekspert-elevene" i matematikk og fysikk gjør det dårligere enn tilsvarende elever for ti år siden. Det skaper problemer for videre studier, sier Grønmo.

Toppelevene vraker naturfag

Paragrafrytteri stopper skoletilbud