FÅ STRYKER: Universitetet i Bergen - her fra Muséplass - har fått mye skryt den siste tida. Foto: Dag Yngve Dahle

Færre studenter stryker

Strykprosenten ved universiteter og høgskoler gikk ned fra 2008 til 2009. Mest imponerer Universitetet i Bergen.

Strykprosenten er lavest ved små høgskoler med mange spesialiserte studier. Men også en stor breddeinstitusjon som Universitetet i Bergen utmerker seg.

Der er strykprosenten på kun 4,8 prosent – ned fra 5,1 prosent i 2008.

Kun to andre utdanningsinstitusjoner har lavere strykprosent enn dette. Ingen andre universiteter kan vise til en tilsvarende lav strykandel.

Mange søkere

– Vi er godt fornøyd med at vi i de senere årene både har økt antallet årlige studiepoeng per student og redusert strykprosenten. Vi ser med stor tilfredshet på at vi kommer godt ut sammenliknet med de andre institusjonene innen høyere utdanning i landet, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen.

Han viser til at UiB fikk Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris for 2009.

– I tillegg får vi jevnt over mange søkere til våre studieplasser og dermed gode og motiverte studenter. Det er vanskelig å si om vi gjør noe som de andre institusjonenene ikke gjør, men vi har stor oppmerksomhet rundt dette. Det gir gode resultater, sier rektoren.

Norges Handelshøyskole (NHH) hadde i likhet med året før lavest strykprosent i kongeriket. Der strøk kun 2,4 prosent av studentene. Kun Høgskolen i Volda er i nærheten. Der var strykprosenten 3,3 prosent.

TABELL: Slik er strykprosenten

Ikke møtt

I den andre enden av skalaen finner vi flere høgskoler i distriktene. Verst var Høgskolen i Finnmark, der 13,0 prosent av studentene strøk.

– Siden vi har få studenter på en del studier, kan det slå kraftig ut i strykprosenten dersom en eller flere ikke møter til eksamen. Vi registrerer stryk for studenter som ikke møter til eksamen eller har ugyldig fravær, og inkluderer det i tallene vi rapporterer inn. Vi er usikre på om dette rapporteres av andre institusjoner. Når vi går inn og ser nærmere på gruppa ”Ikke bestått”, ser vi at studenter med ugyldig fravær utgjør den største andelen. Det tyder på at våre studenter i mindre grad melder seg av før eksamen enn studenter ved andre institusjoner, sier Anne Mari Harper, studiedirektør ved Høgskolen i Finnmark.

Yngve Bersvendsen, spesialrådgiver ved Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), har denne kommentaren:

- Disse dataene er implementert slik at de gjelder studenter som har levert oppgave og fått en karakter tilsvarende stryk. Så jeg tror ikke at lokale varianter av rutiner påvirkes av dette, sier han.

Høy strykprosent blant ingeniørstudenter

Blandet inntrykk

Høgskolen i Molde er nest verst med en strykprosent på 11,1 prosent. Høgskolen i Nesna, som var fjorårets versting med en strykprosent på skyhøye 16,5 prosent, ser ut til å tatt grep. Nå er strykprosenten nede i 5,8 prosent.

For alle landets læresteder sett under ett gikk strykprosenten ned fra 7,6 til 7,1 prosent.

Strykprosenten gikk ned ved alle universitetene. Ved høgskolene er bildet noe mer blandet. Høgskolene i Bergen, Buskerud, Vestfold og Akershus kan notere en markant nedgang.

Samtidig må høgskolene i Molde, Hedmark og Bodø samt Norges Idrettshøgskole og NITH notere en økning i strykprosenten.

Klar tendens

Statistikkene viser at strykprosenten har gått ned hvert år siden Kvalitetsreformen kom i 2003. I 2004 strøk 8,6 prosent av studentene ved universitetene.

Andelen har gått gradvis ned til dagens nivå, som ved universitetene er 6,8 prosent.

Samme trend gjelder de statlige høgskolene. Der steg strykprosent fra 2004 til 2006, men har falt gradvis siden da. I 2006 strøk 8,7 prosent av studentene, mens tallet for 2009 er 7,8 prosent.

Finansieringsmodellen for utdanningsinstitusjonene er nå delvis basert på gjennomføringsgrad. Lærestedene taper penger hvis for mange studenter faller fra og ikke fullfører studiene.

Her strøk flest i 2008


Del på Facebook:

FAKTA

  • Kun utdanningsinstitusjoner med mer enn 1000 studenter er med.
  • Slik beregnes strykprosenten: Antall stryk * 100 / (antall bestått + antall stryk). Eksempel: På emne A er det i 2005 20 bestått og 5 stryk. Strykprosent: 5 * 100 / 25 = 20 %. For institusjonen som helhet summeres antall bestått og antall stryk for alle emnene.
  • Kandidater som trakk seg før eller under eksamen, var syke eller ikke møtte opp, ble ikke tatt med.

STRYKPROSENT VED UNIVERSITETENE

  • 2004: 8,6%
  • 2005: 8,5%
  • 2006: 8,4%
  • 2007: 7,9%
  • 2008: 7,4%
  • 2009: 6,8%

2009-tall inkluderer bare vårsemesteret. Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning


 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Foto: Børge Lund

– Mine «groupies» er gjerne mannlige dataingeniører på 40 pluss med et hatforhold til Mac

Møt tegneren bak suksesserien Lunsj. Les mer

Utenlandske ingeniører redder industriveksten

Foto: Anders J. Steensen Det er flaut at vi ikke klarer å utdanne nok sivilingeniører selv, mener Norsk Industri. Les mer

71 år og like kald

Foto: Electrolux Ikke like mange maskiner har gått kontinuerlig i tiår etter tiår. Les mer


Denne blir ladbar neste år

Foto: Mitsubishi Tredje generasjon Mitsubishi Outlander kommer som ladbar hybrid. Les mer

Yme-plattformen kan være ubrukelig

Foto: Maiken Ree En konstruksjonsfeil kan gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen. 12 milliarder kroner kan være tapt. Les mer

– Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring

Foto: Fredrik Drevon Navarsete markerer seg som bygningsminister med grønne ambisjoner. Les mer

Fylkeskommunene redder hydrogenstasjonene

Foto: Håkon Jacobsen Overtar Statoils hydrogenpumper. Les mer




Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.