STRESS: Forskerne Sigtona Halrynjo og Arild H. Steen er overrasket over funnene. Foto: Dag Yngve Dahle

Vi har det IKKE verre på jobb

Nordmenn opplever ikke mer press og stress på jobben i dag enn for 20 år siden.

I årevis har vi lest om at tempoet er blitt høyere, vi må jobbe hardere og vi tar jobben med oss hjem.

Arbeidslivet har hardnet til, lyder mantraet.

Stabilt

YS Arbeidslivsbarometer viser et ganske annet bilde. Barometeret, som ble lagt fram på YS-konferansen i forrige uke, sammenligner folks opplevelse av arbeidslivet i 2009 og i 1989.

– Det er overraskende at andelen som opplever stress og press på jobben er omtrent den samme i dag som for 20 år siden. Det er forbausende stabilt, sier Sigtona Halrynjo, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).

Kjerneelementene i arbeidslivet er altså mer stabile enn vi forestiller oss, sier forskeren.

Hun og kollega Arild H. Steen står bak barometeret og den tilhørende representative undersøkelsen. Barometeret vil heretter være en årviss foreteelse som skal "måle trykket i norsk arbeidsliv".

TALL: YS Arbeidslivsbarometer er i første omgang planlagt for hvert år i fem år framover.
TALL: YS Arbeidslivsbarometer er i første omgang planlagt for hvert år i fem år framover.

Folk vil ikke ha hemmelig lønn

Færre

AFI-forskerne deler norsk arbeidsliv inn i fire segmenter:

a) Folk med lav utdanning og lav lønn. b) Folk med lav utdanning og høy lønn. c) Folk med høy utdanning og lav lønn. b) Folk med høy utdanning og høy lønn.

– Tallene viser en liten økning stressandelen blant dem som tjener godt og har høy utdanning, men økningen er ikke stor. Vi har ikke amerikanske tilstander i norsk arbeidsliv, noe vi kan takke partene i arbeidslivet for, sier Steen, som er daglig leder ved AFI.

Totalt er andelen som sier at de har en stressende jobb faktisk gått litt ned siden 1989. Da var andelen 3,2 prosent, mens den er 3,1 prosent i dag. I tillegg er det blitt færre som sier at de kommer utslitte hjem fra jobb.

Forskere: Lønna i privat sektor går ned

Fleksible

Tidligere YS-leder Jan Andersen-Gott mener dette sier noe om oss som mennesker.

– Vi trives tross endringene som har preget arbeidslivet de siste 20 årene. Det viser at vi kan tilpasse oss, at mennesket er tilpasningsdyktig, sier han.

Han er likevel bekymret for manglende jobbsikkerhet.

– Usikkerheten som preger dagens arbeidsliv, for eksempel om du har en jobb å gå til i morgen, er det mest sykdomsfremmende som finnes, sier Andersen-Gott.

Flere skader seg i industrien


Del på Facebook:

 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Foto: Børge Lund

– Mine «groupies» er gjerne mannlige dataingeniører på 40 pluss med et hatforhold til Mac

Møt tegneren bak suksesserien Lunsj. Les mer

Utenlandske ingeniører redder industriveksten

Foto: Anders J. Steensen Det er flaut at vi ikke klarer å utdanne nok sivilingeniører selv, mener Norsk Industri. Les mer

71 år og like kald

Foto: Electrolux Ikke mange maskiner har gått like kontinuerlig i tiår etter tiår. Les mer


Denne blir ladbar neste år

Foto: Mitsubishi Tredje generasjon Mitsubishi Outlander kommer som ladbar hybrid. Les mer

Yme-plattformen kan være ubrukelig

Foto: Maiken Ree En konstruksjonsfeil kan gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen. 12 milliarder kroner kan være tapt. Les mer

– Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring

Foto: Fredrik Drevon Navarsete markerer seg som bygningsminister med grønne ambisjoner. Les mer

Fylkeskommunene redder hydrogenstasjonene

Foto: Håkon Jacobsen Overtar Statoils hydrogenpumper. Les mer




Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.