Den årvisse kandidatundersøkelsen fra forskningsinstituttet NIFU STEP viser lønnsutviklingen for nyutdannede med ulik faglig bakgrunn.

Fikk mest

Tallene viser at siviløkonomer som tok siste eksamen våren 2000 har hatt høyest lønnsvekst fram til 2008.

Siviløkonomenes lønn steg med 107 prosent i denne perioden.

Det innebærer en lønnsvekst (før renter) på 13,37 prosent per år i disse årene.

Dette ble fjorårets lønnsvinnere

Jubel innen juss

Men siden begynnerlønna gjerne er lav, kan ikke tallet sammenlignes med den gjennomsnittlige årlige lønnsveksten i Norge, som de siste årene har vært på fire – fem prosent.

Brutto månedslønn for siviløkonomer var i 2008 50.085 kroner.

Juristene er den eneste andre gruppa som har fått mer enn 100 prosent lønnsvekst etter tusenårsskiftet, nemlig 102,1 prosent.

Denne næringen er best for oppkomlinger

Mer uten mastergrad

Det gir en årlig økning på 12,76 prosent. Juristenes brutto månedslønn var 47.125 kroner.

Deretter følger ingeniørene, hvis lønn har steget med 92,3 prosent.

Vi ser at ingeniørene, som ikke har høyere grads utdanning, har opplevd høyere lønnsvekst enn teknologer som har høyere grads utdanning.

Mener NHO vil ha tarifflønn

Tilfreds

For sistnevnte gruppe, som inkluderer sivilingeniører, realister og andre med mastergrad, har lønnsveksten vært 84,9 prosent.

I 2008 hadde ingeniørene dog lavere brutto månedslønn enn teknologene med mastergrad – 41.895 kontra 43.855 kroner.

– På generelt grunnlag er vi fornøyd med lønnsutviklingen til ingeniørene i Norge, men samtidig er vi ikke overrasket over tallene fra NIFU STEP. Norsk økonomi blir stadig mer kunnskapsavhengig, og samtidig vet vi at norske virksomheter lider av en ingeniørmangel, sier Steinar Simonsen, organisasjonssjef i NITO.

Tiårets lønnsvinnere