– Det er påfallende mange realfagsstudenter som vil jobbe med noe samfunnsnyttig, gjerne innenfor miljø, sier Camilla Schreiner, forsker ved Naturfagssenteret.

Sammen med Ellen Henriksen, førsteamanuensis ved Fysisk institutt på Universitetet i Oslo, leder hun forskningsprosjektet Vilje-con-Valg.

Målet er å finne ut hvorfor unge velger eller ikke velger realfag samt øke rekrutteringen.

Verdier og samfunnsnytte

Vilje-con-Valg har fått svar på 167 spørsmål fra nesten 14.000 elever på videregående og studenter ved universiteter og høgskoler. Noen av forskningsresultatene ble presentert før helgen.

Klassiske realfagsstudenter er mer opptatt av forskning enn ingeniørstudentene, som heller vil gjøre noe praktisk.

De som studerer klassiske realfag er litt mindre opptatt av miljø og samfunn enn ingeniørstudentene.

Fornybar energi

Ifølge Schreiner er imidlertid realfagsstudentene like opptatt av verdier, samfunnsspørsmål og miljø som ikke-realistene de er sammenlignet med.

Det er flere som studerer realfag fordi de vil jobbe med fornybar energi enn med data- og kommunikasjonsteknologi.

Hele 60 prosent av sivilingeniørstudentene ønsker spesielt å utvikle teknologi for fornybar energi.

Klimakrise gir flere realister

«Jeg har alltid interessert meg for vær og vind, og spesielt klimakrisen vi er i nå.» skrev en jente for å forklare hvorfor hun studerer fysikk, astronomi og meterologi.

Schreiner mener innstillingen til realfag har endret seg etter at klimakrisen fikk stor medieoppmerksomhet:

– Det virker som unge oppfatter at realistene har en rolle å spille i et samfunn som jobber for bærekraftig utvikling. De forstår at realister kan være idealister, sier Schreiner.

Realister redder verden

I fjor fant Synovate at 85 prosent av nordmenn er helt eller delvis enige i at realister er nerder.

30 prosent mente at rekrutteringen ville øke hvis realfag ble kvitt nerdestempelet.

– Det har vært en trend at det kreative er et ideal. Realister jobber kreativt, men de har ikke klart å formidle det til studenter, sier Schreiner.

Det ser imidlertid ut til at ”idealist” er et image som fungerer for å rekruttere studenter:

– Vi må vise at realister er med på å redde verden, sier Schreiner.

Kjernefysikkstudent Sunniva Rose: – Ses på som litt dummere

Redde for realfag

Jentene som valgte vekk realfag sier fagene er for teoretiske og lite «jentete». Samtidig sier jentene oftere enn guttene at de blir inspirert og motivert av personer de ser opp til.

– Det er viktig å vise hvor viktig rollemodeller er, sier Camilla Schreiner.

Guttene tror de er best

Gutter og jenter er enige om at realfag er vanskelig, men jentene er mest redde for å ikke få det til.

– På alle fag tror guttene at de er flinkere enn de fleste andre i klassen. Realistjentene er stolte over sitt valg av fag, men bekymret for at de ikke er flinke nok, sier doktorgradsstipendiat Maria Vetleseter Bøe ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling.

Hun oppfordrer foreldre og lærere til å vise jentene at de kan lykkes.

Trenger forbilder

Spørsmålet er ikke alltid hva man skal bli når man blir stor, men hvem, ifølge Vilje-con-Valgs forskning på rollemodeller.

Besøk til ingeniørbedrifter der de fleste ansatte er menn i femtiårene virker avskrekkende.

En tante som forsker på realfag, kan derimot være en god grunn til å velge et realfagsstudium.

Det er foreldre som er de viktigste rollemodellene, enten de har realistbakgrunn selv eller ikke:

– Det er overraskende at foreldre uten realfagsbakgrunn inspirerer realfagsstudenter. Det forteller meg at alle kan motivere til realfag, sier Jørgen Sjaastad, stipendiat ved Fysisk Institutt.