Enkelte næringer belønner høyere utdanning bedre enn andre næringer.

Det viser den endelige rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU), som nå foreligger.

Starttrøbbel gir luselønn

Ga mest

Gevinsten av å ha mer enn fire års universitets- eller høyskoleutdanning har i perioden 2003 - 2008 vært desidert størst i finansnæringen.

Der økte det gjennomsnittlige lønnsnivået med nesten 40 prosent i perioden. Det er vel ti prosentpoeng mer enn neste næring på lista, som er bygg- og anleggsnæringen.

– Den solide utviklingen i finanssektoren skyldes høye bonusutbetalinger, sier Øystein Olsen, TBU-leder og administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå.

Gode tider

- Årsaken til den gode utviklingen i byggenæringen er vanskelig fastslå, men det var jo veldig gode tider i bransjen helt frem til i fjor høst, sier han.

Disse to næringene har også høyest gjennomsnittslønn, med finanssektoren som den aller rauseste.

Kommuner og fylkeskommuner har også vært velvillig innstilt til velutdannede kandidater i disse årene. Men kommuneansatte har betydelig lavere snittlønn enn finans- og byggkollegene.

Lagt om

Industrien ligger midt på treet på lista. Det samme gjelder staten.

Helsesektorene har premiert lang utdanning dårligst. Der steg lønna for de velutdannede med kun 8,8 prosent i perioden.

- Her dominerer legene bildet. Deres lønnssystem er komplisert, og må ses i sammenheng med omfattende omlegginger i arbeidstidsordningene de siste årene. Den lave lønnsveksten må også ses på bakgrunn av to veldig gode år forut for dette, da legenes lønnsvekst lå helt på topp, sier Olsen.

Statsansatte fikk høyest lønnshopp