Norske bedrifter er trege med å forplikte seg til å følge FNs prinsipper for ansvarlig næringsliv. 46 personer omkom i arbeidsulykker i 2008. Her fra en ulykke på en byggeplass i Bispegata i Oslo sentrum.

– Norske arbeidsulykker dysses ned

Arbeidsulykker i utlandet får større oppmerksomhet enn når noen dør på jobb i Norge. Det mener norsk FN-ansatt.

– Grove arbeidsulykker som skjer i Norge, havner bak i avisene som notiser. Skjer tilsvarende hos en norsk bedrift i Qatar eller i Bangladesh, blir det hovedoppslag. Dette er skadelig for norsk næringsliv fordi det kan gjøre selskapene mindre påpasselige hjemme, samtidig som norske aktører blir redde for å satse i nye markeder, sier Kristian Rudsta Andersen (innfelt), næringslivskontakt i FNs utviklingsprogram UNDP.

Han viser til at antall dødsulykker på jobb har steget i Norge de siste to årene.

Per 3. desember hadde Arbeidstilsynet registrert 46 dødsulykker i 2008, mot 31 i 2006.

Vil ikke forplikte seg

Rudstad Andersen jobber med å få norske bedrifter til å forplikte seg til å følge FNs prinsipper for ansvarlig næringsliv.

14Kun 28 norske foretak har forpliktet seg siden ordningen kom i 2000. Holdningen hos bedriftene er at de er gode nok.

– Norske bedrifter mener de har fokus på HMS og andre miljøutfordringer, og ser det ikke som nødvendig å engasjere seg mer, sier Rudsta Andersen.

FNs program Global Compact kom allerede i 2000, og har som mål å få selskaper verden over til å forplikte seg til å respektere menneskerettigheter og arbeidsstandarder, jobbe for miljøet og unngå korrupsjon.

Bedre i Danmark og Sverige

I Danmark og Sverige har henholdsvis 104 og 59 virksomheter forpliktet seg til å følge opp og rapportere om hvordan bedriften har forbedret seg innen for eksempel arbeidsforhold, mot kun 28 i Norge.

– Tallet i Norge er for lavt. Det er viktig å innse at man har et forbedringspotensial. Bedriftene bør være åpne om hvilke utfordringer de har, sier Rudsta Andersen.

Problemet ligger hos mellomstore bedrifter, som ikke er børsnotert, ifølge Rudsta Andersen.

– Hvis noen kjører av veien på vei til jobb i Norge, er det sjåføren eller veimyndighetene som får spørsmålene, ikke bedriften vedkommende skulle til. I Norge er det ikke fokus på skyld, mer på at det er en tragedie, sier UNDP-representanten.

Store bedrifter er med

Blant bedriftene som har forpliktet seg til å jobbe for blant annet menneskerettigheter, er Aker Solutions, Det Norske Veritas, Kongsberg Gruppen, Hydro, Orkla, Statkraft Norfund Power Invest og StatoilHydro.

– For Hydro har det vært en selvfølge å være med på Global Compact fra starten, vi var blant de første selskapene som signerte i 2000, sier pressekontakt Lars Nermoen i Hydro.

Hydro bruker den årlige rapporteringen til FN som et viktig forbedringsverktøy.

– Vi ønsker å vise åpenhet rundt disse spørsmålene, sier Nermoen.

– Bra tiltak

Også Kongsberg Gruppen mener det er en fordel å være med.

– Vi er med fordi vi synes dette er et bra tiltak fra FNs side, og fordi vi støtter de ti prinsippene om menneskerettigheter, miljø, antikorrupsjon og arbeidsstandarder, sier CSR-ansvarlig Nils Molin i Kongsberg Gruppen.

Han oppfordrer gjerne andre norske bedrifter til å delta i ordningen.

– Ved å være med, viser du eksternt at du tar disse tingene på alvor. I tillegg får man delta i norske og nordiske nettverk, noe som er viktig å ha når du jobber med samfunnsansvar, sier Molin.


Del på Facebook:

Les også:

Flere bilder:

Klikk på bildene for større versjon
 

Global Compact

Global Compact ble dannet på initiativ fra FNs generalsekretær Kofi Annan i 1999.

Bedriftene som slutter seg til Global Compact forplikter seg til å støtte 10 prinsipper om menneskerettigheter, arbeidsstandarder, miljø og korrupsjonsbekjempelse.

Det koster ingenting å forplikte seg til denne avtalen, men man må være åpen og ærlig når det gjelder de forbedringsmulighetene man ser, og å rapportere på disse til FN-systemet en gang i året.


 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Foto: Børge Lund

– Mine «groupies» er gjerne mannlige dataingeniører på 40 pluss med et hatforhold til Mac

Møt tegneren bak suksesserien Lunsj. Les mer

Utenlandske ingeniører redder industriveksten

Foto: Anders J. Steensen Det er flaut at vi ikke klarer å utdanne nok sivilingeniører selv, mener Norsk Industri. Les mer

71 år og like kald

Foto: Electrolux Ikke mange maskiner har gått like kontinuerlig i tiår etter tiår. Les mer


Denne blir ladbar neste år

Foto: Mitsubishi Tredje generasjon Mitsubishi Outlander kommer som ladbar hybrid. Les mer

Yme-plattformen kan være ubrukelig

Foto: Maiken Ree En konstruksjonsfeil kan gjøre Yme-plattformen ubrukelig i Nordsjøen. 12 milliarder kroner kan være tapt. Les mer

– Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring

Foto: Fredrik Drevon Navarsete markerer seg som bygningsminister med grønne ambisjoner. Les mer

Fylkeskommunene redder hydrogenstasjonene

Foto: Håkon Jacobsen Overtar Statoils hydrogenpumper. Les mer




Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.