Å få bort bildet av realfag som typisk nerdete vil få flere unge til å studere realfag, viser en undersøkelse Synovate har gjennomført for NITO.

30 prosent mener dette "i meget stor grad" vil bidra til å øke rekrutteringen. 30 prosent sier det "i ganske stor grad" vil bidra, mens 25 prosent svarer at det "i noen grad" vil bedre rekrutteringen.

Stempelet

Seks av ti er altså meget eller ganske enig i utsagnet.

– Når 85 prosent er helt eller delvis enig i at vi må få bort nerdestempelet på realfag, antyder jo at mange mener at realfag har et slikt stempel. Realistene selv synes nok ikke de er nerdete, men andre later til å synes det, sier Camilla Schreiner, forsker ved Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen.

Oppfattes negativt

Undersøkelsen, som skal kartlegge nordmenns holdninger til realfag, viser at kun ti prosent ikke ser nerdestempelet som negativt eller ikke synes realfag har et nerdestempel.

– Å være nerdete er å være opptatt av et fenomen eller en ting i seg selv – uten å sette det i en større sammenheng eller et samfunnsmessig perspektiv. Realistene har altfor lenge fått holde på for seg selv, med fritak fra å sette det de gjør i en sammenheng. Jeg vil utfordre realistene på dette området. De bør vise relevansen av sitt arbeid for filosofiske, etiske, kulturelle, politiske og miljømessige sider av samfunnet, sier forskeren.

Les også: - Bil er ikke nerdete
De heteste teknologistudiene

En bedre verden

Kun på denne måten kan ungdommen lokkes til realfag, mener hun.

– Ja, dagens unge vil drive med noe som betyr noe. De vil flest vil for tida gjøre verden bedre. Derfor må vi vise at de kan gjøre dette også ved å velge realfag. Framskritt innen vitenskap og teknologi er en viktig drivkraft mot et mer bærekraftig samfunn. Derfor er det et paradoks at realfag for mange framstår som mindre meningsfylt enn andre fag. Eksempler? Det er i stor grad realisten og ingeniøren som kan utvikle løsninger for mer dyrevennlig matproduksjon, styrke mulighetene for telemedisin og arbeide fram teknologier for utnyttelse av alternative energikilder, sier hun.

Fordel med ikke-nerder

Hun viser til forskjeller:

– Vi har mye uløst når det gjelder alternative energikilder, og har til gjengjeld kommet svært langt når det gjelder mobiltelefoner. Jeg tror det er mange nerdete gutter som står bak utviklingen av mobiltelefonene, og skulle gjerne sett flere jenter, som ofte har andre verdier og idealer enn gutter, også innen realfag og teknologi, sier Schreiner.

Hun leder forskningsprosjektet Vilje-con-valg, som skal gi svar på ulike forhold rundt rekruttering til realfag. Prosjektet gjennomføres ved Naturfagsenteret og Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo, og er finansiert av Samarbeidsutvalget til NHO og NITO, Kunnskapsdepartementet og Det nasjonale fakultetsmøte for realfag.

Bedre i business, svakere i fag

Myten består

– At realfag er nerdete er en myte jeg hadde håpet vi ville bli kvitt. Denne undersøkelsen bekrefter at denne myten fortsatt eksisterer. Men vi ser at interessen for ingeniørfag er økende. Jeg tror derfor at nerdestempelet etter hvert vil forsvinne, sier Nito-president Marit Stykket.

Hva mener så folket er grunnen til at unge skyr realfag? Flest mener årsaken er at ungdommen ikke kjenner karrieremulighetene som realfag gir. 64 prosent sier at dette i meget stor eller ganske stor grad er årsaken.

Viktig i samfunnet

– Det stramme arbeidsmarkedet har hjulpet oss med å få fokus på ingeniørfagene, men vi har et stykke å gå når det gjelder realfag. Den samme kommunikasjonsutfordringen har vi når det gjelder hvor meningsfylt realfag er. Vi må kommunisere at realfag er meningsfylt og viktig på mange samfunnsområder, sier Stykket.

Andelen som mener grunnen er skralere matte- og naturfagkunnskaper, er vel 50 prosent. 45 prosent mener de unge rett og slett ikke er interessert.

Sivilingeniørstudenter er bedre i matte