VIL BLI INGENIØR: Faget teknologi og forskningslære har gitt Ida Opstad mersmak. Hun har tenkt å satse på ingeniørutdanning. Støttemannskapene er senioringeniør Alf Kristian Fjelldal (t.v.) og fysikklektor Eivind Fagerheim. Foto: Rami Abood

Lærer realfag uten bøker

Polarsirkelen videregående skole avdeling er en av skolene som tilbyr det nye faget 'teknologi og forskningslære'. Der brukes ingen lærebøker.

– Denne ødelegger jeg, hvis jeg trår på den. Nei, jeg tør ikke!

Hans Martin Derås kvier seg for å gå på brua nabogruppa har laget. Den ser unektelig skjør ut, ikke i nærheten av å kunne bære en vg1-elev.

Som en av tre skoler i Nordland tilbyr Polarsirkelen videregående skole, avdeling Moheia, det nye faget.

Uten bruk av lærebøker skal elevene stimuleres til å satse på realfag. I samarbeid med verkstedkonsernet Miras bygger hele klassen bruer.

Elevene har fått i oppgave å konstruere ei bru som skal holde en voksen mann. I første omgang skal de gjøre det uten å bruke matematikk og formler. Slike metoder kommer etter hvert.

Sivilingeniørstudenter er bedre i matte

Grep sjansen

Derås er fortsatt i tvil. Dekket på broen er tross alt ei papplate. Men han går opp på den. Forsiktig. Han vil nødig ødelegge arbeidet gruppa har lagt i brua over flere uker.

Eivind Fagerheim, lektor i fysikk, grep i høst sjansen til å undervise i dette faget.

– Det nye faget har en ambisiøs læreplan med store utfordringer. Vi har ingen lærebøker å støtte oss til, men i det ligger også en stor grad av frihet og muligheter, sier Fagerheim.

Blant elevene var det stor interesse, og kun halvparten av søkerne fikk slippe til.

– Dermed er det motiverte elever som tar dette programfaget, sier lektoren.

Det første klassen gjorde i høst, var å ta tida på fem sekunder – uten å bruke klokke. Nå er det brubygging som gjelder.

– I alle prosjektene legger vi vekt på å bruke forskjellige materialer og forskjellige løsninger, sier Fagerheim.

Fikk Realfagsprisen 2007

Tente på ideen

Derås står på brua. Han holder seg ikke i noe. Brua holder!

For å sikre god læring skal det gis en praktisk og teoretisk tilnærming, som legger vekt på konstruksjon og utprøving av teknologiske innretninger.

– Det er takket være elastisiteten i konstruksjonen. Hadde den vært for stiv, hadde den knekt med en gang. Men plata gir etter, og brua er dermed like fin. Trådene i konstruksjonen holder den oppe, sier Alf Kristian Fjelldal, senioringeniør i Miras Techteam.

Opplæringen i faget skal legge til rette for kontakt med forskningsmiljøer og næringsliv. Senioringeniører tente fullstendig på ideen om å stille i klasserommet da han fikk høre om faget.

– Dette er en investering for framtida. Virkelig. Når disse er ferdige ingeniører om noen år skal de være med på den videre utviklingen av samfunnet. Kanskje er det de som skal bygge de framtidige bruene i distriktet?

– Hm, underlig at den holder.

Derås er etter hvert blitt overbevist, og står løst og ledig på brua, før han finner ut at det er best å hoppe ned.

– Ser dere hvor enkelt det kan gjøres og hvor mye som tåles, bare det er gjort rett? Her er det gjort veldig mye rett, konkluderer Fjelldal.

Vaklevoren

Ida Opstad og Maria Liljedal har brukt veistikker, tape og lilla maling for å bygge si bru. Også den kan virke litt vaklevoren, men den holder både Ida og Maria.

– Dette er det artigste jeg har gjort på videregående. Det er ikke så ofte vi får bygge noe – det er veldig greit å få prøvd ut noe i praksis, sier Liljedal.

Hun valgte faget for at det var noe helt nytt, uten lærebøker.

– Vi må ta det som det kommer, og står likt med læreren. Det er spennende! Framholder hun.

Selv har Liljedal allerede bestemt seg for å bli advokat, men brobygger Opstad har andre planer.

– Dette gir litt mersmak. Jeg kommer nok til å ta ingeniørutdanning, sier hun.

Neste gang senioringeniøren fra Miras kommer for å delta i timen blir det formler.

– Da skal vi se hvor mye vi har å gå på med de forskjellige bruene, før de knekker sammen. Her er flere kategorier bruer, og alle har sin sjarm, mener Fjelldal.

Vil fange realfagsinteresse via PC-en


Del på Facebook:

Teknologi og forskningslære

  • Faget skal gi grunnleggende innsikt i naturvitenskapelige og teknologiske utfordringer og problemstillinger i samfunnet. Det skal søke å gi en helhetlig forståelse av at teknologi og naturvitenskap er i utvikling, og at det skaper etiske utfordringer. Samtidig skal programfaget gi et grunnlag for å vurdere og diskutere teknologiske produkter og konsekvensene av dem for samfunnet.
  • Faget skal gi erfaringer med realfag i praksis og skape en arena for undring og nysgjerrighet. I tillegg skal det gi innsikt i vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi sett i et historisk perspektiv, og bidra til å øke bevisstheten om vår egen plass i tid og rom.
  • Opplæringen skal legge til rette for læringsarenaer også utenfor skolen i kontakt med forskningsmiljøer og næringsliv. For å sikre god læring skal det gis en praktisk og teoretisk tilnærming, som legger vekt på konstruksjon og utprøving av teknologiske innretninger. Programfaget danner grunnlag for videre studier og arbeid, men også for økt delaktighet i samfunnsdebatten.

 
Bestill abonnement Ett års abonnement av Teknisk Ukeblad kun 1590 kr! Bestill nå eller SMS kodeord TU til 2007

Foto: Øyvind Hagen/Statoil

– Norge har et forsprang på flytende vind

Flytende vindkraftverk vil slå igjennom i løpet av et par år, tror DNV-topp. Statoil søker nå konsesjon for Hywind-park i USA. Les mer

Nå blir klimaskeptikerne hørt

Illustrasjonsfoto: colourbox.com Den neste store rapporten fra FNs klimapanel legger vekt på kritikernes innvendinger. Les mer

Solid fra Kongsberg

Foto: KDA Kongsberg-gruppen fikk et driftsoverskudd på 2,1 milliarder fra en omsetning på 15,1 milliarder i 2011. Les mer


Klimadebattanter, skjerp dere!

Foto: Håkon Jacobsen Er det feil å intervjue lederen av FNs klimapanel? Selvfølgelig ikke, men kommentarene på tu.no viser at leserne ikke klarer å debattere klima på en saklig måte. Les mer

Utenlandske ingeniører redder industriveksten

Foto: Anders J. Steensen Det er flaut at vi ikke klarer å utdanne nok sivilingeniører selv, mener Norsk Industri. Les mer

71 år og like kald

Foto: Electrolux Ikke mange maskiner har gått like kontinuerlig i tiår etter tiår. Les mer

Denne blir ladbar neste år

Foto: Mitsubishi Tredje generasjon Mitsubishi Outlander kommer som ladbar hybrid. Les mer




Teknisk Ukeblad - Redaktørseil© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS
Ansv. redaktør: Tormod Haugstad
Annonsere: Informasjon og priser
Telefon/faks: 23 19 93 00/23 19 93 01
E-post redaksjonen: Nett - papir/blad
Besøksadresse: Sørkedalsveien 10 C, Majorstuen, Oslo, Norge
Postadresse: PB 5844 Majorstuen, N-0308 Oslo
Faktura-adresse: Teknisk Ukeblad Media, v/Kvestor Pro AS,
Brugata 2b, N-2500 Tynset
© 1995-2012 Teknisk Ukeblad Media AS - www.tu.no
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.