NITOs etterundersøkelse levner ingen tvil: Folk med ingeniørutdanning er mer attraktive enn før.

I 2005 meldte ingen av de spurte i NITOs etterundersøkelse at de fikk jobb etter at en arbeidsgiver eller en hodejeger tok kontakt med dem.

En av ti

I 2006 spratt andelen som ble headhuntet plutselig opp til 10,3 prosent. Hver tiende nyutdannete ingeniør blir altså headhuntet til en stilling.

– Dette er ikke uventet i lys av den høykonjunkturen vi har i disse dager. De gode tidene fører til en mer offensiv rekrutteringsstrategi fra arbeidsgivernes side, sier Gisle Lie, utreder i NITO.

Lie, som har vært ansvarlig for gjennomføringen av etterundersøkelsen, ser to viktige konsekvenser av at kampen om de beste hodene hardner til.

Offensive – aggressive

– Hvis antallet nyutdannete ingeniører er lavere enn antallet som går ut av arbeidslivet, øker ingeniørmangelen. Dersom høykonjunkturen fortsetter, kan vi oppleve at rekrutteringsstrategiene blir aggressive i stedet for offensive. Da vil for eksempel arbeidsgivere forsøke å knytte til seg enda flere studenter gjennom kontrakter med bindingstid. Vi kan også oppleve at selskaper ansetter alle i én avdeling for å sikre seg at de får den eller de kandidatene de aller helst vil ha. De kan prøve å kjøpe opp hele avdelinger, sier utrederen.

Flere får jobb før siste eksamen

Går aktivt ut

Det stramme norske arbeidsmarkedet gjør det altså enklere å få jobb enn tidligere. Det fører til at kandidatene får seg jobb på andre måter enn før.

• Samtidig som flere ble headhuntet, fikk flere jobb etter at de hadde gjennomført studierelatert prosjektarbeid i virksomhetene. Det samme gjelder kandidater som tidligere jobbet i virksomhetene. Bedriftene huket med andre ord tak i eller hentet inn igjen kandidater som gjorde et inntrykk mens de var i miljøet.
• Når arbeidsgiverne må gå aktivt ut for å skaffe seg arbeidskraft, fører det til at folk ikke trenger å bruke eget nettverk i samme grad som før. I 2005 fikk cirka 25 prosent jobb gjennom kontakter. Året etter var andelen mer enn halvert – til rundt 12 prosent.
• Åpne søknader til virksomheter er heller ikke nødvendig lenger. I 2005 fikk cirka 35 prosent jobb etter en slik blankosøknad. I 2006 gjaldt det bare 12,4 prosent, altså en tredjedel av andelen i 2005.

Lie ser også mulige positive konsekvenser av det svært stramme arbeidsmarkedet.

– En hyggeligere side ved dette er at virksomheter kan bli nødt til å fokusere mer på å beholde kompetansen de allerede har, for eksempel ved å holde på eldre arbeidstakere gjennom kompetansehevende tiltak. Dette har allerede begynt å snu. For noen år siden var det om å gjøre å skuffe seniorene ut. Nå har mange innsett at nye arbeidstakere ikke nødvendigvis har den samme erfaring, kompetanse og holdninger som seniorene, sier Lie.

Slik får du rakettstart på karrieren

Slik blir du headhuntet

Slik får du høyere lønn