Når mange krefter drar i samme retning, skjer det noe. Vi får mer å rutte med, blant annet.

Forskerne Kjetil Bjorvatn, Linda Orvedal, Stig Tenold og tidligere statsråd Victor D. Norman ved Norges Handelshøyskole (NNH) har sett konsekvensene av Kina og Indias stadig sterkere posisjon i verdensøkonomien.

Gir tjukkere lommebok

Et stramt arbeidsmarked, høy lønnsvekst, høy oljepris, lavt prisnivå i Norge som følge av import av billigvarer fra Kina gjør at utsiktene er svært lyse, ifølge NHHs alumnimagasin Silhuetten.

– Jevnt over vil lønnsnivået gå opp i Norge. Det har det gjort de siste 15-20 årene og det vil det gjøre de neste 15-20 årene også. Samtidig vil industrialiseringen vi ser i Kina, hvor man tar i bruk billig arbeidskraft for å produsere varer billig og selger disse videre til resten av verden, gjøre at inflasjonen vil holde seg lav i Norge, sier Bjorvatn til Silhuetten.

Glad-nytt

Forskerne har en gladmelding å komme med til alle nordmenn: Norge vil komme ut som en av vinnerne i OECD-området. Det innebærer at reallønna vil bli fire ganger høyere i løpet av de neste 50 årene.

Reallønna er et begrep som beskriver folks lønn målt i kjøpekraft, altså hvor god råd folk i praksis har. Konklusjonen er derfor klar:

Nordmenn får bedre råd.

Ikke til alle

– Lavere pris på importvarer fra Kina og India samt økt pris på råvarer som olje, er to krefter som trekker i samme retning og medfører store nettogevinster for Norge, sier Linda Orvedal til bladet.

Alt er likevel ikke bare fryd.

En gjennomsnitt økning av reallønna betyr ikke at alle får like mye. Nødvendige omstillinger fører til økte forskjeller mellom de som har og de som ikke har.

– Alle vil oppleve en lønnsøkning, men de med lav utdanning stiller svakere. Både billig import fra Kina og arbeidsinnvandring av lavkvalifisert arbeidskraft fra Øst-Europa, vil legge en demper på den lønnsutviklingen ufaglært arbeidskraft i Norge kan forvente seg, sier Bjorvatn.

Slik får du høyere lønn

Fikk størst lønnshopp